Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ikke nobelt med Hagen

Frp har nominert Carl I. Hagen som medlem i Den norske nobelkomité. Det bør Stortinget avvise.

Bør avises: Carl I. Hagens kandidatur til Den norske nobelkomité bør avvises på prinsippielt grunnlag. Foto: Cornelius Poppe/NTB scanpix

Den tidligere Frp-lederen har lenge uttrykt et sterkt ønske om å bli medlem av Nobelkomiteen. i 2011 ble han vraket av sine egne, og følte seg så ydmyket at han umiddelbart ryddet kontoret og trakk seg som partiets eldregeneral.

I forrige uke fikk Hagen sin personlige oppreisning, da et stort flertall i Frps valgkomité innstilte ham som partiets kandidat til komiteen.

Det er mange som har reagert på nominasjonen. Tidligere direktør for Det norske Nobelinstitutt, Geir Lundestad, har uttalt at Hagen er "spesielt uegnet" for oppgaven, blant annet fordi han er en kontroversiell figur, og fordi han etter eget utsagn ikke har særlig greie på utenrikspolitikk.

Andre har reist motforestillinger av mer prinsipiell art. Ettersom Hagen er vararepresentant til Stortinget, og kommer til å møte som stortingsrepresentant flere ganger i løpet av den neste fireårsperioden, vil det rokke ved Nobelkomiteens uavhengighet. Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre er blant dem som har reagert sterkest på Hagens nominasjon på dette prinsipielle grunnlaget.

De fem medlemmene av Den norske Nobelkomité blir, i henhold til Alfred Nobels testamente, oppnevnt av Stortinget. I praksis har disse blitt pekt ut av de ulike partiene målt etter styrkeforholdet på Stortinget. Når Frps representant Inger-Marie Ytterhorn går ut av komiteen etter tre seksårsperioder, skal partiet peke ut en etterfølger. Det betyr imidlertid ikke at Hagen er sikret plass i Nobelkomiteen. Formelt er det Stortingets valgkomité som utnevner medlemmer til Nobelkomiteen. Flertallet på Stortinget kan dermed avvise Frps forslag.

Det vil i så fall skape en ny situasjon. I snart 40 år har det vært enstemmighet bak disse valgene. Men i dette tilfellet vil det etter mitt syn være riktig å bryte denne sedvanen.

Det handler ikke om Carl I. Hagens eventuelle egnethet som komitémedlem. Jeg er sikker på at komiteen tåler litt kontrovers i arbeidet. Å ha medlemmer som stiller kontraspørsmål kan bidra til å styrke kvaliteten på sluttresultatet. Djevelens advokater viser seg ofte nyttige.

Denne diskusjonen bør holdes på et prinsipielt grunnlag. Det er ikke ønskelig å ha fungerende stortingsrepresentanter i Nobelkomiteen, av helt åpenbare grunner. Kinas straffeeksersis mot den norske staten etter at dissidenten Liu Xiaobo ble tildelt fredsprisen i 2010 viser betydningen av et tydelig skille mellom Nobelkomiteen og norske myndigheter. Siden 1978 har det også vært en uttalt forståelse på Stortinget at stortingsrepresentanter ikke skal utnevnes til Nobelkomiteen.

Det er på tide å ta en ny gjennomgang av hvordan en rekrutterer medlemmer til Nobelkomiteen.

Oppsummert

Nominert

1 Frp har nominert Carl I. Hagen som medlem til Den norske nobelkomité.

Må avvises

2 Stortinget bør avvise Frps forslag, da Carl I. Hagen er vararepresentant til Stortinget i denne perioden.

Skille

3 Det bør lages et tydeligere skille mellom nobelkomiteen og offisiell norsk politikk.

Annonse

Det er heller ingen grunn til å skille mellom faste stortingsrepresentanter og varamedlemmer. Som varamedlem til Stortinget, vil Carl I. Hagen ved forfall møte i Stortinget med fulle rettigheter. Det vil svekke Nobelkomiteens integritet.

Slik sett har Støre helt rett i å avvise Frps nominasjon av Hagen. Samtidig har Støre et forklaringsproblem, i og med at Thorbjørn Jagland i sin tid ble utnevnt til komiteen mens han fortsatt var stortingsrepresentant. Han tiltrådte komiteen 1. januar det året han gikk ut av Stortinget. Det samme gjaldt i sin tid SVs Ågot Valle. Også Frps Ytterhorn møtte som vararepresentant på Stortinget etter at hun ble medlem.

De som mener at Støre dermed driver dobbelt bokholderi har et poeng. Men tidligere feil er dårlige argumenter for nye feil.

Det er på tide å ta en ny gjennomgang av hvordan en rekrutterer medlemmer til Nobelkomiteen. Vi bør trekke tydeligere skiller mellom komiteen og norsk politikk. Å velge komitemedlemmer som er på vei ut av Stortinget, slik tilfellet var med Jagland og Valle, skaper ikke tilstrekkelig avstand mellom komité og aktiv politikk.

Vi bør videre avklare om det er fornuftig å utnevne tidligere statsledere til Nobelkomiteen. Det er mulig å forstå Kinas problemer med å skille mellom fredspris og offisiell norsk politikk, all den tid Nobelkomiteens daværende leder Thorbjørn Jagland bare noen år tidligere hadde vært både statsminister og utenriksminister i Norge.

Både Ap og Høyre har nominert medlemmer til Nobelkomiteen som er mindre assosiert med norsk politikk, slik som nåværende leder Berit Reiss-Andersen og Henrik Syse. Vi trenger flere slike, og færre tidligere toppolitikere.

Neste artikkel

Er gullalderen over for Tine?