Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det finnes utallige andre alternativer enn tomater

Tomater er sommermat, men det finnes mange smaksrike vekster som er bedre tilpasset norsk klima

Sommermat: Tomater er sommermat, men det finnes mange smaksrike vekster som er bedre tilpasset norsk klima. Foto: Siri Juel Rasmussen

Tomater smaker sommer. I hvert fall gjorde de det før da tomater var sommermat. Nå er det tomater i butikken hele året og de smaker ingenting. Men det ville bli bråk dersom tomatene ble borte, selv med 15 minusgrader ute.

Gleden over sesongens grøde er borte når den røde grønnsaken er tilgjengelig hele tiden. En tomat som er modnet i solveggen på balkongen, smelter på tunga. Det skjer sjelden med en butikktomat. Selv de norskproduserte smakte annerledes før. Agurken smaker også vann. Helsemyndighetene vil at vi skal spise mer frukt og grønt fordi det er sunt, men snakker lite om sesong og smak. Grønnsakhylla i butikken er med få unntak lik året rundt. Mye er importert, selv midt på sommeren. Vi må bruke lupe for å finne ut hva som er produsert hvor.

Utvalget blir faktisk mer likt og enfoldig jo lenger du kommer utover i det mangfoldige Norge, der grønnsakene i prinsippet gror. Av og til slenger det en lokalprodusert pølse i en utkantbutikk. Lokalprodusert grønt ser jeg aldri, selv om det visstnok skal finnes eksempler. Alle har avokado fra Peru, men ingen har neper, rødbeter og jordskokk fra nabolaget.

Les også: Sp vil øke tollen på grønnsaker

Norsk frukt og grønt har tollvern i sommersesongen, til litt ulike tidspunkt avhengig av produkt. I sommer er det en liten debatt om tollvernet. Sp foreslår å utvide perioden med tollvern fordi nye produksjonsmetoder gjør den norske sesongen lenger. Ap vil heller merke norske produkter bedre. Begge deler har sikkert mye for seg. Tollvern på frukt og grønnsaker er et nødvendig verktøy for norsk matsikkerhet og matsuverenitet.

Men tollvern er ikke nok. Tolldebatten kan bli en avsporing dersom vi ikke samtidig snakker om hva vi skal dyrke og hvordan vi skal ta vare på og utvikle mangfoldet av frukt og grønt. Både det som er igjen av gamle sorter og nye sorter som passer til jordsmonn, vær og vind. Det er mye mer som gror her enn standardisert agurk og tomat, som er typiske drivhusplanter i Norge. Andre vekster bidrar mer til et variert, sunt og kortreist kosthold og har mer smak enn fabrikkprodusert agurk og tomat. Gulrot, kålrot, kål og løk er trofaste og velkjente vekster som passer hos oss og som kan lagres.

Les også: Gartnarar står åleine i kampen mot tomatmøll

«Ildsjeler i mange land arbeider for å berge smaken fra maktmonopolisering.»

Annonse

Det er mindre snakk om at det finnes mange varianter av gulrot, kålrot, kål og løk. Noen ganger når jeg åpner en pose gulrøtter, smaker de så godt at jeg får lyst til å knaske hele pakka som den er. Andre ganger er smaken tam, besk og vassen. Nordmenn er snart eksperter på smaksretninger innen vin. Når får vi avisspalter med testing av gulrot og informasjon om tilgangen på frø? Hvor mange varianter finnes det av kålvekster i verden, hvor mange dyrkes i Norge og hvor mange ville trives? Samme spørsmål gjelder for reddik, salat, løk og neper. Jeg leser iblant reportasjer om bønder og forskere som prøver ut nye varianter av kål, løk, salat og nepe og gleder meg til å smake, men ser aldri varene.

I vinter i Nationen skrev elever ved videregående skole på Senja om hvordan de bidrar til å ta vare på Målselvnepa. Frøene blir dyrket og samlet andre året og sendt til firma som selger frø. Målselvnepa er en av de få norske sortene som fortsatt dyrkes kommersielt. Slike sorter ble gjennom årtider avlet fram av bønder. Nå er de fleste borte og Norge baserer seg på import av frø. Såvarer som ikke er frøekte slik at vi må importere på nytt hvert år.

Vi er ellers opptatt av at import gjør oss sårbare, men nevner ikke frø. I internasjonal debatt om matsuverenitet er frø et stort tema. Såvarebransjen blir sentralisert til noen få aktører som kan diktere pris, betingelser og smak. I praksis er det som regel fravær av smak. Ildsjeler i mange land arbeider med å samle det som er igjen av gamle sorter, både de som vokser under og over jorda, for å berge smaken fra maktmonopolisering.

Hvor er politikerne i dette bildet? Det er mye snakk om norske smaker på smør og ost. Men hva med smaken på grønt? Som ofte er både rødt, gult og lilla. Det hjelper ikke med tollmur for å verne norsk produksjon dersom vi ikke samtidig har en debatt om hva vi skal dyrke og spise. Ansvaret for dagens ensretting må sannsynligvis fordeles mellom politikere, matkjeder, bønder og forbrukere.

I vår fant jeg en pose sukkererter jeg hadde fått en gang, merket med Plantearven. Jeg gravde bort ugraset langs et gjerde og puttet frøene i jorda. Nå klatrer plantene og bugner av ferske sukkererter. Selvsagt skal vi spise tomater, men det finnes utallige alternativ.

Neste artikkel

Per Borglund: Fem år med Mathallen