Samvirkets samfunnsrolle

Dette var tema for Samvirkekonferansen 20. mai, i etterkant av Samvirkesenterets første årsmøte som egen organisasjon. Hva har samvirkeforetakene betydd og hva betyr de fortsatt ikke bare for medlemmene, men også sett i et samfunnsperspektiv?

Professor Tom Johnstad ved Høgskolen i Gjøvik og forskningsleder ved Østlandsforskning, innledet med en analyse av samvirkes utvikling via partnerskap, laug og gjensidige selskaper og fram til i dag. Samvirkeforetakene er basert på brukereie, brukerkontroll og brukernytte. En er opptatt av å tenke langsiktig, noe som kan bevises når vi ser på historien til de store norske og internasjonale samvirkeforetakene. Medlemsfordelene oppnås gjennom levering eller kjøp av varer og tjenester. Foretaksformen gir demokratisk styring og økonomisk utvikling gjennom samarbeid og fellesskapsløsninger. Johnstad mente å kunne bevise at samvirkeforetakene har vært en løftestang for moderniseringen av Norge og Vest-Europa.

Johnstad trakk i sitt foredrag en parallell til samfunnet for øvrig både i fortid og nåtid. Han fokuserte på rollen og utfordringene for dagens samvirkeforetak og han trakk perspektivene framover. Han poengterte at det er ikke noe som er statisk, heller ikke når det gjelder samvirkeforetakene. De må utvikle seg og tilpasse seg dagens virkelighet og rammebetingelser for å overleve og være konkurransedyktige. Han viste til eksempler og sa at det må tas grep før man er tvunget til dette, men han poengterte også at hvis en ikke har medlemmene med på laget i de endringer som gjøres, ja, da er det ingen vits å fortsette som samvirkeforetak. Medlemsengasjement er avgjørende, ifølge Johnstad.

Temaet er spesielt interessant også sett i lys av finanskrisen som ennå ikke er over. Store gjeldsproblemer og også stor arbeidsledighet i flere av middelhavslandene er ferske eksempler og som gir betydelige ringvirkninger til resten av Europa. Ja, heller ikke USA er ferdig med krisen. Nå ser vi at president Obama lykkes med å få til det som kalles den største finansreformen siden 1930 tallet. Dette nettopp fordi finanskrisen avdekket at markedet alene som styringsinstrument har store svakheter. Når finanskrisen var på det verste ved årsskiftet 2008/2009, ble det fra mange hold bedt om sterkere regulering av finansmarkedene verden over. Helt siden kollapsen i september 2008, har amerikanske politikere jobbet med lovendringer. Demokratene sier at dette skal hindre en ny finanskrise og hindre finansinstitusjoner i å spekulere vekk folks penger. Ikke minst er målet å sikre større åpenhet rundt innfløkte finansielle instrumenter. Fra før hadde de investoreide bankene lite goodwill å gå på, både på grunn av de enorme statlige redningspakkene som måtte settes inn, og ikke minst av et utall historier om gigantiske lønns- og bonuspakker i finansnæringen.

Bakgrunnen for finanskrisen er ikke samvirkeforetakenes mer nøkterne driftsform med brukernytte og medlemsdeltakelse som fremste målsetting, men tvert imot ønsket om å kunne ta ut så stor kortsiktig gevinst som mulig i investoreid virksomhet.

Samvirkeforetakene har også opplevd store utfordringer i lys av finanskrisen, men erfaringen fra bl.a. europeiske og amerikanske samvirkeforetak, samvirkebanker og gjensidige selskaper viser en bra økonomisk utvikling og ikke minst når det gjelder medlemstilslutning og tillit i markedet. Dette er også med på å underbygge samvirkets samfunnsrolle i skiftende tider og markeder.

Turid Jødahl, daglig leder Samvirkesenteret