Kommunene viktige i forebygging

Stengte svømmebasseng. Mindre gym på skolene. Mer kjøring av barn til og fra skole og fritidsaktiviteter. Ingen lovnad om sunn skolemat. Dette er stikkord som bidrar til at vi beveger oss mot en tyngre befolkning. Dette kan bli veldig dyrt. Kommunene må på banen for å forebygge.

Barnefilmen «Det regner kjøttboller»som nylig ble vist på kinoene, handler om en oppfinner som utvikler en matmaskin. Befolkningen kan bestille den maten de ønsker. Etter hvert blir måltidene større og større, dessertene stadig søtere og folk spiser mer og mer. Borgermesteren eser ut, og landet blir nær bombet i stykker av gedigne kjøttboller og annen mat. Filmen har slik jeg ønsker å tolke den, en fin moral: Lykken ligger ikke i større og søtere sjokolade, større flasker med brus og ekstra store hamburgere. Vi blir tvert imot fetere, latere og sykere.

Blant norske 8-12-åringene har 15-20 prosent overvekt eller fedme, og blant 15-16-åringene er andelen 8-14 prosent, viser tall fra Folkehelseinstituttet. Vektøkningen hos norske barn og unge ser ut til å være på samme nivå i Norge som i Norden og Vest-Europa for øvrig. Særlig ser det ut til at de tyngste barna har blitt tyngre. Dette har fått Verdens helseorganisasjon (WHO) til å slå alarm. Vi har til og med hatt en debatt nylig om hvorvidt 13-åringer skal få fedmeoperasjon.

Og mens vi kartlegger tilstanden og debatterer, blir vi tyngre. I kjølvannet finner vi økt antall mennesker med diabetes, astmatilfeller, slitasjeskader og andre helseproblemer grunnet overvekt. Hvorfor lar vi dette skje? Hvorfor velger politikere å reparere framfor å forebygge? Vi trenger ikke flere fakta på bordet for å reagere!

Siste utgave av fagbladet Sykepleien hadde overvekt som tema. Under tittelen «På vei mot Homo maximus», fikk vi lese om problemet. Men også om tiltakene. Flere kommuner jobber aktivt for å kartlegge og forebygge overvekt. Og mange sykepleiere er engasjerte i krigen mot fettet. Det veies på helsestasjoner i Stange kommune i Hedmark. Det arrangeres folkemøter i Nord-Trøndelag, og trøndere får målt blodsukkeret for å forhindre diabetes som følge av overvekt og usunt kosthold.

Det finnes muligheter, men vi må ta grep og ansvar. I kommunene kan man være bevisste på at brusautomater boikottes, og eventuelt erstattes med vannbeholdere. Vi ser samtidig en veldig uheldig utvikling her i landet som i andre vestlige land;barna blir kjørt til skolen, kjørt til aktiviteter, det kuttes i antall gymtimer, svømmebasseng står fortsatt uten vann og grøntområder bebygges. Dette gjøres selv om vi vet hvor viktig det er at det finnes nok lekeplasser og at det er lagt til rette for aktiviteter som ski og skøyter og annen idrett.

En annen side av vår vegring mot å forebygge, er kommunene som velger å kutte i antallet helsesøstre. Helsesøstre som kan gi råd og veilede om livsstil og ernæring, og som kan hjelpe familier og ungdom med fedmeproblemer. Helt gratis! Kommunene sender heller regningen til staten - som tar kostnaden med å operere overvektige. I vår mer og mer effektive hverdag med tanke på å spare penger og tid, tyr man til raske løsninger som «kniv og piller»for å løse et problem.

Vi gjentar til det kjedsommelige;det er billigere å forebygge enn å behandle. Det er bare så vanskelig å få politikerne med på dette - resultatene viser først om mange år.

Lisbeth Normann er leder i Norsk Sykepleierforbund