For en bonde er alle år viktige, men for landbruket kan 2010 vise seg å bli særlig viktig. De organer og mekanismer som skal styre matproduksjonen viser seg å virke stadig dårligere:
Verdens handelsorganisasjon, WTO, synes totalt handlingslammet snart fem år etter toppmøtet i Hong Kong som skulle gitt oss en ny avtale.
Antall sultne i verden har økt eksplosivt de siste årene; sist år med over hundre millioner. Totalt er nå over én milliard mennesker underernært. Langt flere lider under et generelt mangelfullt kosthold med lite vitaminer og mineraler.
De stadig sikrere og mer skremmende prognosene fra FNs klimapanel tyder på at vi vil se betydelig avlingssvikt særlig i landene i Sør i tiårene som kommer. Allerede nå rammes mange regioner av at årstidene kommer ut av sin vanlige rytme med påfølgende avlingstap.
Våre hjemlige jordbruksoppgjør har vist seg å være et skrøpelig verktøy for å styre landbrukspolitikken. Oppgjørene gir sjelden den inntektsøkning som de lover, og store beløp er trukket tilbake gjennom endringer i skattereglene. Jordbruksarealet går ned, selvforsyningsgraden synker mot 40 prosent og de sterke strukturgrepene fra Sponheim-perioden fortsetter å medvirke til nedlegging av bruk - fire år etter at den rød-grønne landbruksministeren Terje Riis Johansen uttalte at for ham var «hvert nedlagt bruk et nederlag».
Vi trenger en ny landbrukspolitikk både nasjonalt og globalt. Dette er, så vidt jeg forstår, bakgrunnen for at Landbruks- og matdepartementet nå arbeider med en ny Stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken.
Også internasjonalt er det økende anerkjennelse av at vi ikke kan fortsette som før. 58 land har - på bakgrunn av et arbeid som samlet 400 forskere etter modell fra FNs klimapanel - skrevet under en felles uttalelse som sier «Status quo er ingen mulighet». Blant landene som har sluttet seg til IAASDT-rapporten finner vi Brasil, Kina, Etiopia, Kenya, Tunisia, Sverige, Frankrike, Polen, Storbritannia og Filippinene. Med enkelte forbehold har USA, Canada og Australia også sluttet seg til. Med utgangspunkt i at vi vil oppleve en stadig «hardere konkurranse om naturressursene» og i at «klimaendringene kan komme til å ødelegge naturgrunnlaget for jordbruket for godt», konkluderer rapporten med at vi trenger en langt tyngre, og ikke minst bredere satsing på jordbruket.
Tekniske forbedringer er ikke nok: Tettere samarbeid mellom forskere og bønder, tilgang til lokale markeder og mikrokreditt, bedring av kvinnenes stilling i landbruket, styrking småskalalandbruket, utvikling lokaltilpasset teknologi og generelt mer robust produksjon både gjennom offentlige ordninger og gjennom å integrere jordbruket i økosystemene.
Kort sagt: Markedet kan ikke styre alene. Og det er vel derfor forhandlingene i WTO har stoppet opp: Ingen land er villige til å overlate egen matforsyning til et uforutsigbart verdensmarked dominert av noen få, men sterke aktører.
Norge har ikke skrevet under slutterklæringen fra IAASDT fra 2008. Ingen ting hindrer likevel at de synspunktene som fremmes der, blir retningsgivende for vår egen landbrukspolitikk. Det ville tvert imot vært oppsiktsvekkende om ikke verdenssituasjonen satte kraftig farge på meldingen.
Daværende landbruksminister Kåre Gjønnes, lovte «å snu alle steiner» da forrige Stortingsmelding om landbruket ble utarbeidet for 10 mår siden. Det gjorde han - og la dem pent tilbake der han fant dem. Den går ikke nå!
Ole-Jacob Christensen, medlem i Internasjonalt utvalg, Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Publisert onsdag 10.02.2010 kl. 09:07 (Sist endret onsdag 10.02.2010 kl. 09:27)
Siste innenriks
