Jeg er ulvemotstander men samtidig ikke bare bekymret for nye ulveynglinger. En merkelig kombinasjon vil kanskje enkelte si, og det krever vel dermed nærmere forklaring.

Mange har visst at det finnes en tredje helnorsk ulveflokk i Østfold. Når det nå også er offisiell statistikk har det bidratt til debatt. Høyskolen i Hedmark har også dokumentert enda en etablering nord i Trysil kalt Slettåsparet. Jeg mener fortsatt at bevaring av den fenno-skandinaviske ulvestammen med fordel kunne vært overlatt våre tre østlige naboland. Norges rolle burde være å tillate en og annen streifulv på vårt territorium og eventuelt etableringer i områder der lokale myndigheter mente det var formålstjenelig.

Et overveldende stortingsflertall mener imidlertid at det er viktig at vi i tillegg til artene jerv og gaupe også har store bestander av bjørn og kongeørn og en betydelig bestand av ulv. For ulvens del har Stortinget bestemt at vi skal ha tre ynglende ulveflokker hvert eneste år, tre år på rad. Først når dette målet er nådd skal forvaltningen av ulvestammen overlates fra Direktoratet for Naturforvaltning til Rovviltnemnd nr. 5. En kombinasjon av lokal forvaltning og bruk av mer effektive midler for regulering av bestandene, for eksempel hiuttak, vil etter min oppfatning kunne føre til lavere tapstall og lavere konfliktnivå.

Problemet er imidlertid at alle tre ynglingene ikke bare skal være dokumentert etter strenge kriterier, de skal også ha funnet sted i et smalt område langs svenskegrensa. Ynglinger utenfor forvaltningsområdet teller ikke med og ynglinger i såkalte «grenseoverskridende flokker» teller ikke med. Jeg har tidligere ment at sjansen for at det er mulig å få til tre ynglinger innenfor forvaltningsområdet er veldig liten. Rekorden er jo også tre norske ynglinger, men årlige dokumenterte ynglinger har oftere vært én eller ingen.

De siste funnene kan imidlertid indikere at det allikevel kan bli tre ynglinger innenfor forvaltningsområdet. I 2008 ble det ynglinger både i Kynna, Jullussa og Osdalen revirer. I 2009 ble det ynglet i Kynna, Osdalen og sannsynligvis i det ny reviret i Vestfjella i Østfold, men antallet dokumenterte ynglinger for 2009 er to. Osdalsflokken beveger seg også til stadighet utenfor grensene til forvaltningsområdet og da spørs det når det kommer til stykket om den blir regnet inn som en del av bestandsmålet eller ikke. For 2010 kan det imidlertid bli hele fire ynglinger innenfor forvaltningsområdet. Kynna og Jullussa er etablerte flokker som normalt regnes for å være godt innenfor forvaltningsområdet mens Slettåsparet og «Vestfjell-flokken» også kan yngle i 2010. Dessverre var det offisielt sett ikke tre ynglinger i 2009. Hadde det vært det tyder mye på at 2010 hadde blitt det siste året forvaltningen av ulven i Hedmark hadde blitt styrt fra Oslo og Trondheim, og 2011 blitt året hedmarkingene og østfoldingene selv fikk overta forvaltningen av ulven.

Jeg håper nå Nationens lesere bedre forstår hvorfor det er jeg med splittede følelser leser om stadig flere dokumenterte ynglinger av ulv i landet. På den ene siden forstår jeg at dette på kort sikt vil medføre økt påkjenning og større økonomiske tap for utmarksnæringene. På den annen side kan disse ynglingene på sikt bidra til at vi gjennom lokal forvaltning kan få på plass en mer effektiv, smidig, tapsreduserende og konfliktdempende rovdyrpolitikk.

Så får vi bare håpe at de flokkene som yngler i de tre neste årene er høflige nok til å holde seg på rett side av alle de strekene Stortingsflertallet har tegnet opp.

Tord Lien, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet