For over halvannet år siden anbefalte Direktoratet for Naturforvaltning åpning for import av to typer genmanipulert mais, NK603 fra Monsanto og T25 fra Bayer Crop Science. Siden det har saken ligget hos Miljøverndepartementet, som åpenbart ikke klarer å ta stilling til den. Gjentatte ganger har representanter fra departementet påpekt at ulike hensyn må veies mot hverandre. Sist ute er kommunikasjonsrådgiver Gard Nybro-Nielsen, som i en artikkel i Nationen uttaler at «saken er svært vanskelig. Det er mange som mener noe om dette, og vi må være sikre på at beslutningen blir riktig».

Men hvorfor er egentlig import av genmanipulert mais en så vanskelig sak for regjeringen? Nei-siden har mange gode argumenter mot, som for eksempel at fattige bønder som blir avhengige av nye innkjøp hver sesong, at artsmangfoldet armes ut, og at genmanipulerte organismer kan formere seg og mutere. Miljøpartiet De Grønne ønsker derfor ingen manipulasjon med planteartenes arveanlegg på gennivå.

Hensikten med NK603 er for øvrig å gjøre at maisen tåler å bli sprøytet med plantegiften Roundup. Vi vet at Roundup skader omgivelsene. Dersom denne genmanipulerte maisen klarer seg mot denne type sprøyting, vil det føre til at bruken av giften øker, og at giften fortsatt vil forstyrre økosystemer og ytterligere true verdens synkende bestander av amfibier.

Franske forskere tilknyttet Forsknings- og informasjonskomiteen for genteknologi (Criigen) og universitetene i Rouen og Caen har nylig konkludert med at NK603 skader hjerte, nyrer, lever, milt og binyrer hos pattedyr.

Når vi kjenner til alt dette – samt at vi vet at norske myndigheter heldigvis ikke vil ha dyrking av genmanipulert mais her til lands – virker det veldig rart at Miljøverndepartementet synes saken er så vanskelig. Helse og miljø er tunge nei-argumenter. Men hvor er egentlig ja-argumentene? Hva er det som taler for at Norge skal støtte opp om import av noe vi av gode grunner ikke ønsker å dyrke her? Det fremstår som umoralsk å godta genmanipulasjon så lenge den økologiske belastningen i størst grad blir tatt utenfor Norges grenser.

Saken om import av genmanipulert mais er svært enkel å ta stilling til for en grønn politiker.

Miljøpartiet De Grønne ser på genteknologi som et forsøk på å industrialisere naturen og tilpasse den til profittinteresser. Partiet går derfor inn for både forbud mot produksjon, import og omsetning av alle genmanipulerte produkter.

Vi vil heller ha mer økologisk landbruk enn gift og genmanipulasjon på åkrene.

Sondre Båtstrand, talsperson Miljøpartiet De Grønne