Jeg ønsker at «norsk akevitt» også skal være beskyttet i fremtiden, både i Norge og i EU, uttalte statsråd Lars Peder Brekk nylig. Gladmeldingen skapte overskrifter. Norsk kulturarv har rykket opp fra åttende til første divisjon i norske medier.
Det var under markeringen av 10-årsjubileet til Norske Akevitters Venner at statsråd Brekk annonserte en sterkere beskyttelse av den norske akevitten. Et forslag til kriterier på hva som skal defineres som «norsk akevitt» er rett rundt hjørnet. Men statsråden hadde gjort hjemmeleksen sin, og løftet litt på sløret.
Kort fortalt ser Brekk for seg at «norsk akevitt» er et brennevin som er laget på potetsprit, brent i Norge av norske poteter, tilsatt krydder og lagret på eikefat. Ordstyrer for dagen og foreningens prelat, Per Harald Grue, kvitterte med å konstatere at en ny tidsalder for den norske akevitten startet med statsrådens gode initiativ.
En slik beskyttelse indikerer selvfølgelig at den særnorske drammen kan være truet. Både utflagging, billigere råvarer og raskere produksjon kan ødelegge den merkevaren det har tatt generasjoner å bygge opp. Visst handler det om kulturarv og norsk drikkekultur, men like mye om en interesseorganisasjon som har gjort jobben sin.
Fra den spede begynnelse i desember i 1999 der 75 mennesker takket ja til å delta på stiftelsesmiddagen, er foreningen i løpet av ti år vokst til 6000 medlemmer. Den er representert med regionforeninger over hele landet og har satt hjemmelige råvarer, mat og drikke på dagsorden. Resultatet er at norsk akevitt i dag står sterkere enn noen sinne. Utvalg og omsetning har aldri vært større og nye akevitter lanseres nærmest løpende fra flere produsenter.
Men norsk kulturarv handler om mer enn edle dråper. Vi snakker om sammenheng og konsekvens, om tradisjon og fornyelse. Derfor bør vi stille likelydende krav til glassene vi drikker av og tallerkenene vi serverer på. «Norsk glass» bør fortsatt lages på Hadeland og «norsk porselen» i Porsgrunn. Det handler om kulturbevissthet, om arbeidsplasser, om identitet, stolthet og kunnskap. Billig kan være bra. Men norsk bør være best.
Det har skjedd et taktskifte i norsk kulturarv. Fra å være gjemt og glemt, har saker som den skandaløse rivingen av Nordli gård i Sørum, byutviklingen i Oslos Bjørvika, flyttingen av Nasjonalmuseets samlinger til Vestbanetomten og vikingskipene til Gamlebyen, skapt et engasjement få trodde var mulig. Notisene fra sidene langt bak er blitt dagsaktuelle nyheter.
- Jeg håper å få mange gode innspill i høringsrunden, slik at dette blir et godt regelverk som kan bidra til og fremme norsk akevitt både i Norge og i Europa, sa Brekk til avslutning i sin tale.
Slik skal en visjonær politiker snakke. Slik skal arvesølv behandles.
Sjur Harby, arkeolog og skribent
Publisert fredag 11.12.2009 kl. 09:02 (Sist endret fredag 11.12.2009 kl. 09:11)
Siste innenriks
