Som nyvalgt stortingsrepresentant med spesielt engasjement for skolen har det forundret meg at ikke flere rikspolitikere og journalister har vært mer opptatt av det totale tilbudet vi gir elevene de 12-13 årene de går i skolen. Å snakke med ungdomsskoleelever uten stemmerett kan synes som et lite smart trekk i en valgkamp. Det er mer å hente på å møte fram på en videregående skole. Jeg har imidlertid vært opptatt av å få satt ungdomsskolen og det jeg mener er «det glemte trinnet» på dagsorden. Derfor har jeg besøkt flere ungdomsskoler i løpet av høsten. I en politisk hverdag der frafall i videregående skole blir sett på med bekymring, kan vi ikke fortsette å overse ungdomsskolen.

Vi trenger flere lærere for å tilby en tilpasset opplæring for alle, både for de teoretisk sterke og de praktisk sterke. Vi trenger lærere med praktisk kunnskap og vi trenger mulighet for klassedeling. Senterpartiet mener det er tvingende nødvendig å få til en mer praktisk orientert ungdomsskole.

Det kan synes overraskende at det er i yrkesfagene at frafallet i videregående skole er størst. Dette er jo studieretningene som nettopp skulle appellere til de som er praktisk sterke. Men en trenger ikke å være forsker for å skjønne at de teoretiske fagene på yrkesfag er blitt for fjerne fra den praktiske utdanningen. Kontakt med lærere på disse studieretningene forsterker mitt inntrykk av dette. Når en da i tillegg ikke har gitt noen forsmak eller mulighet for å velge praktisk orienterte fag i ungdomsskolen, er det ikke forbausende at det blir stort frafall fra nettopp yrkesfaglige linjer. Elevene er ikke forberedt og har ingen praktiske erfaringer. Om du for eksempel skal søke «bygg- og anlegg» eller «teknikk og industriell produksjon» kan en lese i presentasjonen av programområdene at en «bør ha praktisk sans, godt håndlag og være nøyaktig. Du bør både kunne arbeide selvstendig og samarbeide med andre.» Da er det i grunnen viktig at de har fått prøvd sin «praktiske sans» i løpet av ungdomsskoletida.

Vi ber våre barn gå 12-13 år i skolen, men vi tilbyr ikke en utdanning som tar alle elever på alvor. Av frykt for at vi ikke skal gjøre det godt på internasjonale prøver har vi slengt pendelen med full fart over til den andre siden, og tar ikke inn over oss at vi har mange som er flinke praktisk. Det måles ikke. Selvsagt skal de praktiske studieprogrammene sørge for at elevene får gode teoretiske kunnskaper. Men det vil være en fordel om denne teorikunnskapen i størst mulig grad ble relatert til faget de har valgt. Muligheten for slik tilpasning er blitt mindre de seinere åra.

Jeg mener både frafallet i videregående skole og mangel på praktisk erfaring gjennom ungdomsskolen er bekymringsfullt. Ikke bare fordi det er viktig for elevene, men fordi det er viktig for den framtidige arbeidsstyrken og for å unngå at unge mennesker faller utenfor og havner på trygd.

På Facebook er det opprettet en egen side for de som vil at det skal innføres et praktisk fag i ungdomsskolen. På noen få dager har siden fått nesten 9000 medlemmer. Jeg synes det er en god indikasjon på at flere etterlyser mer praktisk erfaring i ungdomsskoletida.

Det er på tide at debatten om skolen dreier seg om noe mer enn antall timer på barneskoletrinnet. Det er på tide at vi fokuserer på kvalitet og innhold for alle elever. Det er på tide at vi anerkjenner at vi trenger praktiske ferdigheter også i framtida. Det er på høy tid å sette «det glemte skoletrinnet» øverst på dagsorden!

Anne Tingelstad Wøien

Utdanningspolitisk talskvinne for Senterpartiet