Ikke bare barnehage og vei

2008 var ifølge FN året da flertallet av menneskeheten for første gang bodde i byer. Trenden sier at denne brøken bikker 2/3 innen 2030. Norges Bygdeungdomslag ser derimot en lysende framtid for ungdom på bygda.

Vi ser en økende interesse for bygda og verdiene som finnes der. Avisene hadde frem til i sommer trykket formuleringen «livet på landet»tre ganger så mye som i hele 2008. Den Norske Turistforeningen har sett en enorm økning av folk som tar i bruk fjellet og hyttene. Mange lokale festivaler er etablert, og bygda blir en stor del av festivalopplevelsen. TV- programmer som Jakten på kjærligheten, Farmen, Himmelblå og 71grader nord har satt fokus på det gode livet på bygda. De 10 siste årene har Narvesen tatt inn 32 nye interiørmagasin, der de med artikler som dyrker livet på landet scorer høyt på bestselgerlisten. Media har vist oss hva folk vil ha.

Problemet er i større grad at kommunene mangler denne forståelsen. I dag skjer 55 prosent av befolkningsveksten i de fire største byene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Her ligger det et stort ansvar på den enkelte kommune til å utarbeide en tilflytningsstrategi som treffer befolkningen bedre enn den gjør i dag. Norges Bygdeungdomslag sendte i 2008 et brev til alle landets ordførere for å få innspill på hva kommunene gjør for å få ungdom tilbake etter endt utdannelse. Svarene fra kommunene viser at det er varierende bevissthet og manglende helhetsforståelse blant landets ordførere om temaet. De er usikre på hva kommunen har å selge.

For å få fastboende må man vise hvilke verdier bygda har å by på. Det er bevist at arbeid, barnehager, vei og offentlige tjenester ikke er den største grunnen til at folk vil flytte til bygda, men faktorer som natur, engasjement, samhold, trygghet og et godt og moderne miljø som er muligheter og ressurser som kan utnyttes til omdømmebygging for kommunene. Noe som igjen kan skape trivsel og attraktive arbeidsplasser. Kommunene må bli profesjonelle merkevarebyggere skal de klare å selge seg til nye innbyggere.

Det ble skrevet i en artikkel av fredagsmagasinet til Dagens Næringsliv D2 at en kraftig oppdatert bondestand vil bli planetens nye elite. The Farm of the future blir overflødighetshornet som dyrker frem 90 prosent av alt vi forbruker: Klær, materialer, mat, drivstoff - og etter hvert en mer helhetlig forståelse av tilværelsen.

Dette er realiteten for oss på bygda hvis vi begynner å tenke strategisk riktig fremover. For å klare dette, må vi ta tak i vår egen hverdag og begynne å skape våre egne og andres arbeidsplasser. Det må stimuleres til mer satsning i det private. Jeg mener at politikerne må legge ut større mengder med risikovillig kapital som skal bidra til nysatsning på næringer i distriktene. Lokal rådgivning i de enkelte kommuner. Og velferdsordninger for enkeltmannsforetak.

Jeg er sikker på at skal man ha bærekraftige lokalsamfunn og ei framtid med levende bygder i hele Norge, så må disse tiltakene iverksettes straks slik at vi kan komme i gang. Norges Bygdeungdomslag jobber fortløpende med å bevisstgjøre bygdeungdom om å ta grep og komme på banen. Vi er klare for en spennende utvikling i distriktene.

Nils Håvar Øyås, Norges Bygdeungdomslag