Lars Peder Brekk krever at matproduksjon får en sentral plass under klimatoppmøtet i København i desember. Landbruksministeren mener tydeligvis ikke det er en stor nok utfordring å få oppmerksomheten rettet mot hva land er villige til å gå med på i kampen mot klimaendringene, og hvilke tiltak verdenssamfunnet skal bli enige om å ta i bruk for å bekjempe den enorme utfordringen.
Det er klare prioriteringer Norge bør ha inn mot klimamøtet i København, og for meg var det nytt at regjeringen ønsker å prioritere matsituasjonen som et av sine viktigste på den internasjonale møteplassen. Er dette regjeringens prioritering, Brekk?
Den siste informasjonen om at nordmenn er de som tviler mest på klimaendringene burde være en tankevekker for Brekk. Hans initiativ om å få klimaavtalen til å handle om noe helt annet er en avsporing. Når Brekk er så bekymret for mulighetene til å mette verdens befolkning burde han heller innta en offensiv rolle for å få på plass en ny handelsavtale. Nå er det lite, om ingen, oppmerksomhet om hvordan det går med Doha-runden.
WTO-forhandlingene står i stampe uten å finne en avtale som kan sikre langt flere bønder tilgang til verdensmarkedene. Dette er banehalvdelen for å få frem muligheten verden har til å dyrke mer mat, og unngå en ny situasjon hvor matsikkerheten blir satt på prøve. Det er på dette punktet du bør kjenne din besøkelsestid, Brekk.
Målet må være en ny handelsavtale som likestiller alle land. Dette er kritisk for å oppnå FNs tusenårsmål. Det er viktig at slike avtaler er så brede som mulig, både i innhold og i deltagelse.Det avgjørende er at vi nå kommer over i en tid hvor det ikke kun er rikmannsklubber som styrer. Like rammer gir bønder i de områder som i dag ikke dyrker like mye som de har mulighet til, mulighet til å ta i bruk jorda.
Unge Venstre mener avtaler både i forhold til miljø- og handelsområdet kan bidra på hver sin måte kan sikre en mer rettferdig verden. Her må rike land være sitt ansvar bevisst, og sikre fattige land et løft. Da må verdens rikeste regjering holde fokus.
Klimatrusselen er en av de største utfordringene menneskeheten har stått ovenfor. Det er stor fare for at enorme sosiale og økonomiske konsekvenser rammer hele planeten. Vi må handle raskt og på alle nivåer av samfunnet, fra enkeltmennesket gjennom lokalmiljø, til stat, region og globalt samarbeid. Løsningen ligger i en omfattende og helhetlig endring av dagens samfunnsmønster.
Denne høsten står virkelig klimakampen i fokus, og hovedmålet er å avgrense den globale temperaturøkningen til to grader celsius. Dette er en krevende posisjon, men vi har muligheter til å oppnå dette. Forurensing kjenner ingen landegrenser, og forpliktende internasjonalt samarbeid er derfor nødvendig for å møte klimautfordringen.
Dersom man skal redusere 90 prosent av utslippene, må alle tenkelige virkningsfulle tiltak gjennomføres - ikke bare de billigste. Avtalen må inkludere skips- og flytrafikk, samt andre utslippskilder på land som i dag ikke er med i kvotesystemet. Det er kun få år til Kyoto-periodens slutt, altså i 2012, så dette haster.
«There is an African proverb that says 'if you want to go quickly, go alone. If you want to go far, go together.' We need to go far, quickly.»Dette sa Al Gore i sin beskrivelse av hvordan vi må løse klimaendringene. Dette bør sitte godt i minne hos regjeringen nå.
Anne Solsvik, leder i Unge Venstre
09.10.2009 09:16
