God landeveismat

Brumunddal Veikro fikk ingen stjerne i årets DHL-guide. Ikke Åttekanten på Fåvang eller Mors kro på Kvam heller. Har de fått som fortjent?

Norske veikroer har tradisjonelt hatt et elendig rykte. Der våre naboland har skiltet med tradisjonsrike kroer og vertshus med hvite duker, har nordmennene vært tilbudt lunken halvfabrikata til overpris på respatex. Hederlige unntak har det vært, men nistekurven og termosflasken har hele tiden vært det tryggeste reisefølge for den som skulle langt av sted. Spisesteder langs vei har vært ensbetydende med dostopp og iskrem her i gården.

«I år samarbeider DHL Express med Innovasjon Norge om utgivelse av denne guiden. Sammen ønsker vi å fremme gode norske spisesteder og øke fokuset også på bruk av lokale råvarer», skriver administrerende direktør i DHL Express, Roger Kornseth i sine velkomstord. Guiden kom i postkassen på forsommeren og var utvilsomt myntet på feriefolket.

Et testpanel bestående av 7 sjåfører og 13 ernæringsstudenter fra Universitetet i Oslo har kontrollert 80 serveringssteder på kjørestrekninger mellom Oslo og Kristiansand, Bergen og Stavanger. Resultatene er imidlertid temmelig nedslående. På en skala fra null til tre stjerner - DHL har kopiert Michelin-guiden - er bare 6 etablissementer belønnet med fullt hus, mens 31 spisesteder burde ha hatt rød varseltrekant på døren, eller som guiden så diplomatisk uttrykker det: «Kroene som ikke får stjerne tilfredsstiller dessverre ikke våre strenge krav til matkvalitet og sunnhet».

Men det er mye som mangler før guiden kan kalles pålitelig og meningsfylt lesning, for selv med en stjerne er det stort sett oppmuntrende heiarop som møter brukeren. Hva betyr det når det om Sommarøy kurs- og konferansesenter heter at: «Menyen er ikke stor, men til gjengjeld bra. Stedet serverer kjøtt og fisk, og har en spennende og variert lunsjmeny! Lunsjen er lett og oppkvikkende, og traktekaffen spesielt god. Fortjener én stjerne». Her er ikke et ord om lokale råvarer, mattradisjoner eller spesialiteter. Ikke ett ord om hva som trekker stedet ned fra to eller tre stjerner, og heller ikke et ord om hva en «spennende og oppkvikkende lunsjmeny» egentlig inneholder.

Misforstå meg rett. DHL skal ha ros for tiltaket. Men med Innovasjon Norge på laget bør ambisjonsnivået løftes atskillige hakk. Det norske matmiljøet kan rose seg av mange og gode penner. Gi folk matnyttig informasjon. Lær av veiboka til NAF, systematiser budskapet og suppler testpanelet med en interiørarkitekt og en kulturhistoriker. Maten er bare halve føden, og resten er opplevelse. Nebbenes på Eidsvoll Verk er et «must» for alle med barndomsminner fra 1960- og 70-årenes bilturer. Naboen Festiviteten, det gule huset nede ved Andelva, serverer strålende mat i kjelleren under galleriet og fikk tildelt Olavsrosa i 2008 for et forbilledlig vern gjennom bruk.

Reiselivsdirektør i Innovasjon Norge, Per-Arne Tuftin, vektla nettopp betydningen av god, norsk mat i reiselivssatsingen. I et intervju med Adresseavisen 17. januar 2008 uttalte han at vår største utfordring er å gjøre norsk mat og norske mattradisjoner kjent blant turistene, samt sørge for at norske kokker ser hvilken ressurs som finnes i våre hjemmelige råvarer. Hurtigruten skal ha fått det til. Hele 85% av passasjerene der er fornøyd med maten som serveres. Antakelig fordi de seiler i farvann der Torosupper, dystre geleklumper og kremert kylling ikke finnes.

Sjur Harby er arkeolog.



Publisert tirsdag 28.07.2009 kl. 00:00 (Sist endret tirsdag 28.07.2009 kl. 10:28)