Det er deilig å gå langs et yrende Karl Johan i Oslo en varm vårkveld. Bare gå med strømmen, veksle et smil med en ukjent og se at de fleste jeg møter trives. Høre den samme gatesangeren synge de samme sangene jeg husker han sang for 25 år siden, som Dylans «Blowing in the wind».
En god time senere er det godt å hoppe av bussen i Hillestad. Når jeg svinger inn på tunet på gården, ser jeg at bjørka har kommet litt lenger, at høstrugen kunne sett bedre ut og at tuntreet, et kastanjetre, er i ferd med å sprette ut.
Jeg kjenner det er her jeg bor og hører til, jeg trives på bygda. Det ønsker jeg også skal være mulig for nye generasjoner. Det er en av drivkreftene for mitt engasjement i Bygdekvinnelaget. Jeg vil jobbe for levende distrikter og bygdesentrum, for gode TrivselsBygder med barnehage, skole og trygg skolevei, fritidstilbud, arbeidsplasser og gode tilbud til de eldre. Vi trenger politiske løsninger for å få det til. Politikk dreier seg om å forvalte og fordele felles verdier. Jeg vil gi honnør til alle som deltar i partipolitikken og gjør en innsats i by- og kommunestyrer, fylkesstyrer, komiteer og på Stortinget. Vi trenger alle noen som heier på oss, jeg heier på politikere som tar ansvar. Stå på!
Barneombud Reidar Hjermann deltok på et styremøte i Bygdekvinnelaget. Han oppfordret oss til å jobbe for stemmerett blant 16-åringer. Klart det blir diskusjon av slikt. Hva blir erfaringene fra prøveprosjektet i 2011 der alle landets kommuner kan søke om å la 16-åringene få stemme? 16-åringer er storforbrukere av kommunale tjenester. Ved å få og ta ansvar i politikken må de tenke framtidstanker for nærmiljøet sitt, og flytter kanskje lettere tilbake etter utdannelse?
I landbruksnæringa kjenner vi uttrykket «bo- og driveplikt». Vi må gi de unge «bo- og drivelyst». En del av kravet i årets jordbruksoppgjør går på økt økonomisk stimulering til unge som overtar gård. Vi trenger unge bønder som vil produsere god, ren mat også i framtida.
«Ingen kommer undan politiken», sang Marie Bergmann på syttitallet. Jo, noen av oss velger andre veier for påvirkning av samfunnet. I Bygdekvinnelaget er vi partipolitisk nøytrale, men slettes ikke politisk bevisstløse. Vi påvirker ved å jobbe politisk for pensjonsrettigheter, sunn og GMO-fri mat, beredskap, internasjonal solidaritet m.m.
Politikerne kan vedta alt de vil, men engasjement og entusiasme kan ikke vedtas. Stortingsmeldinga med det optimistiske navnet «Lokal vekstkraft og framtidstru»som nylig ble lagt fram, forutsetter engasjement. Målet i meldinga er muligheter for å bo spredt i hele Norge. Av tiltakene som nevnes er bredbåndutbygging, flere verdiskapingsprogram og nye næringshager. Dette krever mennesker med stå-på-vilje, mot og gjennomføringskraft.
Da må vi støtte de som satser. I tillegg vil jeg være med å skape gode møteplasser som gjør gode bygdesamfunn enda bedre. Møteplasser der vi ser hverandre i øynene og drikker kaffe på samme benk, gjerne etter felles arbeidsøkt. Jeg vil også pusse støv av verdier som dugnad, fellesskap og samarbeidsånd! Om jeg er naiv? Noen vil si jeg er det, men jeg kaller det pågangsmot og framtidstru!
Kathrine Kleveland, leder i Norges Bygdekvinnelag
12.05.2009 08:18
