Hvem blir ny riksantikvar?

Aftenpostens kommentator, Lotte Sandberg, hevdet i en artikkel tidlig på nyåret å se en ny trend ved valg av ledere i den internasjonale museumsverden. Tunge institusjoner som The Metropolitan Museum of Art og Solomon R. Guggenheim Museum i New York foretok begge ansettelser av ny direktør i 2008. Felles for museene var at faglig tyngde kom til å bli retningsgivende i valget mellom kandidatene.

Hennes eksempler er kanskje de mest betydningsfulle, men slett ikke enestående. Audun Eckhoffs tiltredelse som Nasjonalmuseets øverste leder her hjemme, ble først møtt med begeistring nettopp på grunn av hans faglige autoritet, og kan tyde på at tiden for eksotiske ansettelser i kultursektoren er tilbakelagt. Riksantikvaren muligens unntatt.

Når valget av ny riksantikvar trekkes i tvil, skyldes det at miljøvernminister Erik Solheim har vist påtakelig liten interesse for fagfeltet. Ser vi bort fra Kulturminneårets temmelig halvhjertede engasjement, kan jeg knapt huske en sak der statsråden har grepet inn på kulturminnevernets vegne. Solheim foretrekker administrasjon fremfor politikk. Manglende interesse fra statsrådens side kan bety at 400-årsnatten i norsk kulturminneforvaltning under riksantikvar Nils Marstein kan vare ved ennå en stund.

Det er lenge siden Norsk Folkemuseums direktør Reidar Kjellberg (1904-1978) beskrev tidligere riksantikvar Harry Fett (1875-1962) som «faretruende nær grensen for det grovt injurierende»i sin kamp for norsk kulturarv. I stedet har vi vært vitne til en institusjon som har møtt det offentlige ordskifte med taushet og fravær.

Riksantikvarens menneskelige ansikt fikk sitt nådestøt i 2001 da Dagbladet under tittelen «Råttent hos Riksantikvaren»offentliggjorde resultatene av en arbeidsmiljøundersøkelse som best kan beskrives som uhyrlige. Institusjonens faglige forvitring på ledernivå startet da kravet til høyere utdannelse ble fjernet i forbindelse med at stillingen som assisterende direktør ble utlyst i 1992. Siden har en i lange perioder måttet helt ned på saksbehandlernivå for å finne doktorgrader innenfor de fagfelt som skal være Riksantikvarens hovedanliggende.

Stillingsannonsen vektla internasjonal erfaring. Dette er utvilsomt viktig i en globalisert verden, men først og fremst skal den neste riksantikvaren forholde seg til hjemlige utfordringer. Statsråden bør derfor sette egenskaper som integritet, gjennomføringsevne, samarbeidsvilje, synlighet, kommunikasjonsevne og erfaring med det politiske liv høyt.

Personlig mener jeg at tiden, under ellers like forutsetninger, nå er inne for å velge en kvinne. Ikke fordi hun vil ha bedre forutsetninger enn en mann, men fordi hun i kraft av sitt kjønn vil representere en kjærkommen endring og en, forhåpentligvis, etterlengtet utlufting. At hun faglig sett står på trygg grunn bør være like selvfølgelig som at hun kommer utenfra.

Selvfølgelig var tidspunktet for annonsering underlig. Ikke før var stillingen utlyst, så reiste hele Norge på påskeferie. Syv har søkt. En blir riksantikvar. Engasjement ønskes og loves fra oss utenfor.

Sjur Harby er arkeolog