Landbruk for framtida?

Dette er et forslag til bønder, forbrukere og myndigheter: la oss sette oss ned og få løst opp den knuten som hindrer at vi får et bærekraftig jordbruk, eller bærekraftige havbruksnæringer for den del.

Flere sentrale personer i bondeorganisasjonene har i det siste flagget at de er redd det blir for mye diesel og for lite generasjonsperspektiv og bærekraftig utvikling i landbruksnæringa. Hvorfor blir det slik? Tilsynelatende hindrer noen fastlåste mekanismer en vårløsning i primærnæringene. La oss se på én mulig forløsning.

Per Olaf Lundteigen er en av dem som er verdt å lytte til i samfunnsdebatten, ikke minst om hvordan vi kan unngå neste finanskrise. Derfor var det også interessant å høre han i Friluftsmagasinet 7. mars. Etter lenge å ha avvist at det er grunneierne som har ansvar for at det står dårligere til med økosystemene og den frie naturen enn før, sa han til slutt noe i retning av at bøndene med andre statlige rammebetingelser gjerne skulle drevet enda mer langsiktig bærekraftig enn kortsiktig økonomisk. Jeg tror jeg skjønner hvorfor han ikke sa det med en gang.

Og det er store utfordringer. Litt fra denne avisa sist sommer: "Nationen fortalte i går at hele 120.000 lam hvert år dør før de kommer seg på beite. Søyer får så mange som tre, fire, fem eller seks lam, uten at kroppene deres er i stand til å takle det. Resultatet er et tapstall som er så høyt at landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) kaller situasjonen «bekymringsfull».

Statsråden la til at næringa må ta ansvar og se nærmere på avlsarbeidet sitt. Han tror denne utviklingen av avl skriver seg fra et ønske om å tjene mer penger blant bøndene - og vil følge situasjonen nøye. Vi vet at det er store etiske utfordringer også i forhold til produksjon av gris og fjørfe, samt i hav- og skogbruk. Ikke få problemer har vært belyst bare de siste ukene. Dette skaper neppe glede hos røkterne heller, de vil nok helst drive slik at dyra stortrives.

Mitt forslag er som følger:

a) Primærnæringene må slutte å benekte store dyrevelferdsmessige utfordringer som dem ovenfor, og heller være de som fronter dyrevelferd. Også andre sider av jordbruket og andre primærnæringer må være bærekraftige.

b) Forbrukerne må innse at de må betale mer for maten. En kylling som har hatt et godt liv, koster en del mer i butikken. Men så får du også mat som smaker bedre på flere måter. Billigmat er ikke bra mat. Vi får heller bruke mindre penger på bil og bolig.

c) Staten må være med PÅ å legge til rette for at denne vårløsningen kan finne sted. Gjerne med økonomiske, juridiske og holdningskapende tiltak. Myndighetene kan også godt legge til rette for de framtidsverkstedene som må til for å finne veiene ut av knutene. For det går an, det finnes det mange indikasjoner på.

Da jeg hørte Lundteigen på NRK, fikk jeg en følelse av at han kviet seg til å si a) fordi han ikke er trygg på at andre aktører vil si b) og c). I så fall har vi en situasjon som må forløses, slik at vårløsningen kan komme. Det er mye positivt som skjer for tiden, men når mye av debatten handler om ulv, som det ikke finnes mange av, så er vel det et symptom på at det er noen større problemer i bunn som en ikke så lett setter ord på.

Det er disse problemene vi må løse. Så viser det seg nok at de aller fleste kan enes om at alle tamme og ville dyr i Norge skal behandles med den samme respekt og kjærlighet som huskatten og elgbikkja. Gå inn på idebanken.no, verdisamvirke.no eller fjellosofi.no og les mer om mulighetene.

Ola Vaagan Slåtten, ansatt i Stiftelsen Idébanken