Det handler om grunnsyn når journalist Kari Gåsvatn skriver en kommentar om «Kosmetikk for verdens finanssystem»i Nationen den 18. november. Gåsvatn mener at det økonomiske systemet i verden har spilt fallitt og må erstattes. Det er uklart hva som er alternativet til i hovedsak å basere seg på det frie markedet.
I september fikk de to store amerikanske boliglånsbankene likviditetsproblemer og måtte reddes av staten. Deretter har vi opplevd en akselererende global finansiell krise der aksjeverdier er mer enn halvert og store finansforetak har gått overende. Nå påvirkes også realøkonomien med lavere etterspørsel av forbruksgoder og lavere inntjening i selskapene.
Gåsvatn har helt rett i at når realøkonomien rammes, så raderes arbeidsplasser. Det finnes dessverre ingen alternativer, når arbeidsplassene er basert på et overbelånt forbruk. Et Norge før deregulering av finanssektoren og tilpassing til WTO og EU ville også blitt truffet av en global økonomisk krise.
Det vi ser er ikke kapitalismens fallitt, men det frie markedets evne til å korrigere seg selv. Bortsett fra Island, er England et av de landene er sterkest rammet. Britiske familier har lånt for mye penger, delvis til forbruk og delvis til boliger med oppblåste takster. Videre har England en stor finansiell sektor, som nå har likviditetsproblemer fordi disse lånene ikke kan tilbakebetales. Markedets jernhånd raderer nå bort aksjene i finansforetakene, og straffer kapitalister som har spilt for høyt. Deretter regulerer den ned boligprisene til et riktigere nivå.
Gåsvatn nører opp under myten om at det er kapitaleierne og verdens ledere som har skylden for finanskrisen. De er selvsagt medskyldige, men hovedårsaken er nok at de fleste av oss har lånt og levd over evne.
Skatt på finanstransaksjoner foreslås av Gåsvatn. Dette ville rammet både transaksjoner som skal dekke varehandel, og ren valutaspekulasjon. I praksis vil en slik skattelov få mange smutthull og skape utilsiktede skjevheter. Ditt forslag om skatt på CO2-utslipp derimot, er mer realistisk, og ble foreslått av Clinton-administrasjonen allerede i 1993. Når Gåsvatn ber G20-landene foreslå «en økonomi som tar utgangspunkt i reelle verdier»tror jeg dette bare er rå retorikk. Er det staten som skal fastsette verdien på varer, tjenester og verdipapirer? Hvis det ikke er retorikk, og du ønsker en økonomi der staten eier produksjonsmidlene, så si det i klartekst. Denne løsningen er forsøkt i en del land med svært lite hell.
At staten må gripe inn med økonomiske tiltak, betyr ikke at det økonomiske systemet har feilet. Staten griper bare inn der de samfunnsmessige konsekvensene av konkurser eller utlånstopp i finansforetakene er for store. Dagens velstandsnivå kunne ikke vært skapt uten et fritt og globalt marked.
Krisen kan gi noen positive effekter. Forbruksveksten og miljøbelastningen kan bremses i en periode. Vi blir mer kritisk og forsiktig. Vi kan få oppleve at vi setter mer pris på å ha en jobb, for det er ingen selvfølge lenger. Det kan skje en global utjevning av velstand når vestlige land har resesjon og det fortsatt er noe vekst i «de nye økonomiene».
Jeg ønsker fortsatt friheten til å låne mer penger enn jeg burde. Jeg ønsker at bedrifter og kommuner fortsatt skal ha lov til å gjøre dårlige økonomiske disposisjoner. Det gjør jeg fordi alternativet er så mye verre.
Nils P. Hagen er bonde og viseadministrerende direktør i regnskapsfirmaet Kvestor
25.11.2008 05:00
