Overkjøring på overkjøring

«I disse urolige finanstider». Dette har nå blitt et utbredt argument for å tråkke gassen i bunn og intensivere råkjøret for mer marked og mindre stat. De rike landene bruker finanskrise-toppmøtet til å presse på for mer frihandel og mer liberalisering. Her hjemme er det blitt et argument for å kjøre igjennom tjenestedirektivet.

I dag, lørdag 15. november, setter lederne for verdens mektigste økonomier seg til bords i Det Hvite Hus for å diskutere finanskrisen. På dette toppmøtet skal G20-landene legge rammene for et nytt Bretton Woods, et internasjonalt rammeverk for å styrke reguleringen av de internasjonale finansmarkedene. Dessverre er det så som så med det internasjonale samarbeidet. En invitasjon fra FNs generalsekretær Ban Ki-Moon om å holde toppmøtet i FN-regi ble avslått. Dermed mistet også 170 land, deriblant de fattigste, muligheten for å delta i beslutningene.

I stedet er USAs president Bush vert for møtet. Han har varslet at han vil benytte anledningen til å gjøre et nytt forsøk på å banke igjennom den kontroversielle Doha-runden i Verdens Handelsorganisasjon, WTO. Også Washington-institusjonene IMF (Det internasjonale Pengefond) og Verdensbanken skal styrkes. IMF, som har slitt med manglende legitimitet og derfor dårlig økonomi, foreslår en «Global regulation strategy»for G20-lederne, reguleringer som IMF skal få i oppgave å overse implementeringen av, og reguleringer som IMF har utvikla i samarbeid med storbankenes egen lobbyorganisasjon, Financial Stability Forum (FSF).

Denne mektige interesseorganisasjonen har 390 av verdens største finansinstitusjoner som medlemmer, som blant annet Citigroup og Deutsche Bank. Lederne i bankindustrien har via FSF appellert til G20-toppmøtet om at de nye reguleringene får som overordna mål å «opprettholde, konsolidere og styrke det åpne markedsbaserte rammeverk for handel, investeringer og kapitalflyt», og ber om at flere tiltak settes i gang for å fremskynde reetableringen de lønnsomme finansmarkedene.

Også i Norge har finanskrisen blitt en anledning til å øke presset for «fri flyt»-tankegangen. Torsdag denne uken innkalte Jens Stoltenberg til pressekonferanse, og kjørte igjennom EUs tjenestedirektiv på tross av at regjeringspartnerne SV og Sp, pluss et par-tre av hans egne Ap-statsråder, mener at direktivet vil føre til mer sosial dumping og hardere konkurranse i arbeidslivet, og flytte makta over norsk arbeidsrett fra de folkevalgte til EF-domstolen.

«I disse urolige finanstider er det ekstra viktig å sikre norske bedrifter mest mulig adgang til europeiske markeder, og tjenestedirektivet vil bidra til det,»sa statsministeren på pressekonferansen. I en tid hvor FNs arbeidsorganisasjon ILO forventer at 20 millioner mennesker vil miste jobben, er hardere konkurranse i arbeidslivet og press på arbeidsretten ikke et betryggende tiltak. Samtidig er det mer av feil medisin å gi mindre makt til de folkevalgte og mer makt til EF-domstolen, som har som sin overordnede forpliktelse å etterleve EU-traktatens grunnleggende prinsipper om fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft.

De siste tiårenes prosjekt for privatisering, liberalisering og deregulering har gitt oss en finanskrise som vil dra realøkonomien med seg ned i dragsuget, med mindre de folkevalgte tar tilbake det demokratiske handlingsrommet og den politiske styringen med økonomien.

Regjeringa må legge ned veto mot et tjenestedirektiv som flytter mer makt fra folkevalgte til domstoler. I tillegg må vi insistere på at en internasjonal konferanse for å regulere finansmarkedene må holdes i FN-regi, med mandat til å revidere hele det internasjonale finansielle rammeverk, dets institusjoner og dets politikk.