Sjur Harby
Ærlig talt
NAF Veibok har rundet 80 år. Da den utkom i 2007, var opplaget 600.000 eksemplarer. Få bøker har formidlet den norske kulturarven bredere.
Selvfølgelig er det ikke bare kulturhistorie det handler om. Men i motsetning til det vi ellers opplever, er slik kunnskap her sidestilt med all annen informasjon langs veien. Det er den som krydrer reisen til å bli noe mer enn en forflytning fra a til b. Og, den har en sosial dimensjon.
NAF Veibok legger opp til at du skal ha selskap i bilen. En som leser og andre som lytter. Slik en nykomling best blir kjent med et fremmed lands folk gjennom skjønnlitteraturen, slik gir NAF Veibok deg tidlig en fornemmelse av det landskapet du passerer.
Bare på strekningen Roverud - Holtet - Finnskogen i Hedmark er det 17 oppslag. Og det begynner med en presentasjon du som bilist absolutt ikke har bruk for;Finnskogleden. Denne 240 kilometer lange transportåren til fots, som krysser riksgrensen atskillige ganger, som nok er kjent, men fremdeles lite benyttet. Så følger stedsnavn som gir pasjonerte byboere gåsehud;Kirkenær, Svullrya, Røgden, Tyskeberget, Velta og mange flere.
Men om du ikke følger med i NAF Veibok, kan du gå glipp av Gravberget kirke. Denne skogens katedral, som arkitekt Magnus Poulsson tegnet på oppdrag av Borregaard i 1955. En moderne stavkirke, så særpreget at den senere ble avbildet i magasinet Life som en av ti på verdensbasis.
Veiboken er blitt en selvfølgelig del av hanskerommet. Så selvfølgelig at en ikke tenker over hvilket arbeid som ligger bak all informasjonen. Som et leksikon redegjør den for veier, rasteplasser, spisesteder, overnatting, severdigheter og allmenn kulturhistorie. Tusener på tusener av kilometer er kartlagt og redegjort for i telegramstil. Den er kanskje ikke enestående, men likevel et mesterstykke og en verdig viderefører av den norske folkeopplysningstradisjonen. NAF Veibok er interessert i deg, for at du skal bli nysgjerrig på landet.
Men selvfølgelig;vi med erfaring fra baksetet vet at NAF Veibok lett kunne gjort oss til skilsmissebarn. For med mor som kartleser og en far med hørsel på ett øre slo boken gnister. I sær når vi nærmet oss Oslo. Visst var ruinparken i Gamlebyen et interessant tema, men den store spenningen lå i om vi kom oss helskinnet fra Strømsveien til Mosseveien.
Opprinnelig hadde NAFs veibøker et omslag i papp med shirting i ryggen, men selv husker jeg bare utgavene med plastomslag som ble introdusert på 1960-tallet. Litt gilde farger kanskje, men ellers ganske praktiske. Hvert annet år kom den i postkassen.
Like ofte ble en gammel utgave eksportert videre til vedkassen på fars selvbygde hytte. Fem blad NAF, litt flis og en fyrstikk var det som skulle til for at trivselen kunne bre seg. NAF Veibok og den tradisjonelle norske hyttekulturen har mye til felles - og fremtiden foran seg.
Når verden snakker om slow-food, om geoturisme, om forankring og identitet, da er det NAF Veibok det handler om. For, ved Flisbrua som så mange steder ellers, er det kafé. En særegen kaféstår det, med tradisjonsretter. Mat som gjør at landskapet kommer inn under huden på deg. Der du treffer stedets folk, der du kan forhøre deg om veien videre, der du får vite om ting som ikke står i boken.
NAF Veibok er rett og slett norsk kulturarv i praksis.
Sjur Harby er arkeolog
Når verden snakker om slow-food, om geoturisme, om forankring og identitet, da er det NAF Veibok det handler om.
29.08.2008 11:29
