Framtid for lokal mat?

I sommer hadde jeg gleden av å overnatte på et av de historiske hotellene. Gloppen hotell er veldig gode på lokal mat. Men er matbutikkene like flinke til å støtte opp om den lokale matkulturen?

Nylig deltok jeg på Rendalseminaret. Denne spennende viltkommunen er Sør-Norges største i areal, 1,5 ganger Vestfolds størrelse. Jeg overnattet på Prestegården i Rendal, der var det et ualminnelig trivelig vertskap. Men hele arrangementet var like flott. De var knallgode på lokal mat i Rendalen. Vi fikk røykt sik, helgrillet rein, oster, kaker, hakk og annen lokal mat. Vi fikk også annen lokal kultur: operasangere i et gammelt seterfjøs om kvelden.

På Gloppen hotell i sommer, fikk vi fisk fra fjorden og kjøtt fra liene omkring. Den 20. august forteller Dagens Næringsliv hvilken stor suksess dette med lokal mat har vært for De Historiske Hotel &Spisesteder. De gir et eksempel på at matsalget har økt med 30-40 prosent. Kjeden består av 32 hotell og 14 spisesteder fra Lillesand til Lofoten. Det er bare å se på kartet og spise seg gjennom gamlelandet.

Vi passerte Gloppen som en del av reiseruta Hol - Aurland - Sogndal - Fjærland - Olden - Nordfjordeid - Måløy - Selje. Vi var innom noen matbutikker på veien og ble ikke imponert over utvalget av lokal mat. Vi sier som noen tyske feriegjester på grensa mellom øst og vest: i Aurland fikk vi lokal geitost fra Undredal og bringebær fra Lærdal, ellers var det lite å se til lokal mat i butikkene vi besøkte i ferien.

Mange hadde vel for inntil få år siden trodd at lokal mat var en saga blott i Norge, men heldigvis har dette snudd. Skal vi holde oppe de som nå tilbyr slike produkter, og få enda flere tilbydere på beina, må nok matkjedene bidra mer enn i dag. Det er ikke bare bra det som har skjedd med mat i Norge siden 40-tallet. Vi spiser nå masse billig kjedemat, den noe dyrere lokalproduserte maten har nok de fleste råd til å ønske velkommen. Og matkjeder med milliardinntekter må kjenne på sitt samfunnsansvar.

Er det ikke slik at alle må bidra til at samfunnet utvikler seg i en bærekraftig retning? Vil en kunne nå dette målet om mange virksomheter styrer etter bare én bunnlinje, nemlig den økonomiske? Neppe, både den sosiale og den økologiske bunnlinja må med. Det er ikke legitimt om ens egen vinning går på bekostning av levende lokalsamfunn og biologisk mangfold.

Det er vel nok kjøpesentre i Norge nå? Er det ikke også på dette feltet på tide å satse på lokale premisser, på de kvalitetene som finnes i kulturen? Og tenk om alle byer i verden har de samme butikk- og restaurantkjedene i sentrum. Hva er da vitsen med å se andre steder?

Nordisk Råd skrev nylig følgende: Norden har flere oster enn franskmennene kan skilte med. Allikevel serverer man ofte italienske eller franske oster på nordiske restauranter. Ny nordisk mat ønsker å snu denne trenden. Med den høye kvaliteten som er på nordiske oster, må vi lære oss å være stolte av og servere våre lokale produkter i Norden.

For en kommune handler lokal matkultur vel også om å bygge omdømme. På steder som Lom og Aurland virker mange å være seg bevisst at det går en linje fra lokal mat og natur til lokal stolthet. Kanskje kan turistkommuner og andre kommuner lære av et slikt perspektiv, så kan hytteboomer og andre natur- og kulturpressende aktiviteter bremses? Det er åpenbart viktig å ta vare på diversiteten i lokal natur og kultur.

Ved å vise fram det man har, får man kanskje både de mest fornøyde turistene og de mest fornøyde innbyggerne - vinn/vinn?