Bøndene må ut av forhandlingene!

Denne uken har formøtene til de videre WTO- forhandlingene pågått. Målet er å få på plass en ny handelsavtale. Dette er den såkalte utviklingsrunden. En ny handelsavtale er en viktig del av å nå FNs tusenårsmål og bekjempe den globale fattigdommen. Det er utrolig hvor store lovnadene de rike landene var villige til å gi tilbake i 2002 år, og hvor liten viljen er i dag til å innfri.

Unge Venstre mener det er en skam at det er Senterpartiet, som er godt plassert i Bondelagets varetekt, som sitter og forhandler for en handelsavtale for utvikling. På møtene representerer de særinteressene til bøndene. Fiskeriministeren og næringsministeren har måtte holde seg hjemme. Dette sier sitt om at regjeringen kun prioriterer bøndene i Norge, og ikke den globale fattigdomsbekjempelsen. Hadde dette handlet om næring og handle hadde delegasjonen reist med langt flere synspunkt i sekken. Det er spesielt oppsiktsvekkende at utviklingsministeren ikke med på laget. Her har SV overlater det viktigste området for fattigdomsbekjempelse til landsbruksminister Brekk. Det er skuffende.

Til nå har norske bønder fått kjøre på med propaganda om at de står på fattige bønder i sør sin side mot en ny WTO - avtale. Det tror jeg ingenting på. Kan norske bønder leve med at fattige bønder aldri kan nå opp på verdensmarkede fordi de ikke tåler konkurranse? Det er på tide at Bondelaget går i seg selv og ser litt lengre en sine egne statlige bevilgninger. Det er fryktelig navlebeskuende.

Nå fremstår de som kun interessert i å verne om sine egne ordninger, og ikke møte virkeligheten for en bonde utenfor vestens grenser. Dette handler ikke for Unge Venstre om å ta livsbrødet fra norske bønder, men gi fattige mennesker i sør muligheten til å ha dette som sitt levebrød. Kommer vi ikke gjennom denne forhandlingsrunden uten å oppnå en avtale som stiller alle likt på verdensmarkedet, har vi gitt opp å bekjempe verdens globale fattigdom. Tiden er inne for at det kuttes i subsidier og tollmurer i Norge, og i resten av de vestlige landene.

Vi har de siste månedene sett hvordan situasjonen kan bli når man i stor grad må legge opp til en produksjon som passer på det vestlige markedet. Her har debatt om matsikkerhet og produksjon av bioetanol stått sentralt. Unge Venstre mener at vi ikke kommer utenom å legge om til miljøvennlige drivstoff, og hvis dette er noe de fattige landene kan tjene penger på er det en skam hvis de rike landene setter seg i veien for det.

Det er avgjørende at vi får på plass et nytt regelverk som gir alle som ønsker å delta på markede det samme utgangspunktet.

Vi må sikre virkemidler som gir folk bein å stå på. Vi må åpne opp for en fri og rettferdig handel. Målet må være at det er så mange muligheter for utvikling at utviklingspolitikk ikke lenger handler om hvilken prosentandel bistanden kan komme opp på, men hvilken prosent den skal settes ned til. Vi må jobbe for at mennesker i utviklingsland kan strekke seg etter muligheten til å stå på egne ben, og ikke fortsette å være prisgitt rike land i nord sin bistand. Målet med en ny avtale må være at den gir fattige bønder i sør en mulighet til å konkurrere, og gjerne utkonkurrer, en bonde fra nord. Da snakker vi om å gi fattige mennesker muligheten til å sikre seg en bedre fremtid.