Framtid for fri natur?

30. april kunne vi lese følgende i Adresseavisen: «Fjellrev kan få radiosendere operert inn i magen. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har søkt Forsøksdyrutvalget om å få merke inntil 75 fjellrever med omstridte bukhulesendere... Ifølge DN vil det være behov for langsiktig oppfølging av fjellrevvalper som settes ut i naturen...»

I Aftenposten 24. februar het det: «DN har søkt om tillatelse til å merke opptil fem bjørner, ti ulver, fem jerv, fem gauper, 75 fjellrever og 10 mårhunder ut fra forvaltningsmessige behov.»Mange forskere skal være kritiske til denne type begrunnelse, forteller Reidar Andersen fra NINA, Norsk institutt for naturforskning. Det er viktig. Nedenfor vil jeg likevel ta for meg også en del problemstillinger som gjelder både forskere og forvaltere.

Hva med risiko? En kamerat spurte på et møte i den lokale ornitologiske foreningen om ikke fugler som har en ring rundt foten kan få litt mer problemer med å krysse åpne havstrekninger? Med bakgrunn i søknadene ovenfor: Er ikke viljen til risiko for stor? Hva om alle med radiomerking slås ut samtidig av en eller annen årsak? Selv gir jeg kartreferanse på bare halvparten av de sjeldne biotopene jeg vet om.

Dyreplageri?Så vidt jeg skjønner, mener folk som jobber i akvarier at fisk lærer og gjenkjenner, en får et forhold til dem. Noen forskere sier fisk forstår musikk. Hvorfor forteller jeg dette? Jo, fordi jeg regner med at mange ikke har reflektert over det. Slik er det også med andre ting i naturen. Vi vet ikke så mye, derfor må vi være forsiktige. Kanskje opplever dyra «bukhulesendere»som en lidelse? I tillegg dør noen av dyra av merkingen, dokumenterer Aftenposten.

Hvem vet og kan? Hvis forskerne og forvalterne i DN og NINA tror at de sitter med all nødvendig kompetanse, er det vel på tide å tenke seg om? Både andre fagfolk, folk flest, filosofer, fortellere og tradisjonsbærere besitter kunnskap som er med på å gi et helere bilde. I tillegg har vi dem som kan snakke med dyr på spesielt vis, vi kjenner begrepet hestehviskere. Alle må med.

Mysteriene blir borte?En far skrev for en tid siden hvordan han kan gi hva som helst i julegave til sin sønn, det kan likevel ikke måle seg med sønnens drøm om å møte rovdyr i det fri. Slik har det også vært for meg, og sikkert for mange hundretusener av andre nordmenn. Det er kanskje bare i møte med fri natur at vi forstår hva det er å være menneske?

Vi må vise respekt. Det er greit å være litt ydmyke overfor skaperverket. Eller for å si det annerledes: det er greit å vise litt respekt for de andre som lever på denne planeten, også overfor ulv, fjellrev, bjørn og jerv. De har også krav på frihet. Det ikke å være ydmyk slår tilbake på oss selv, det har vi vel alle erfart gjennom livet. Dette gjelder også vårt forhold til naturen.

Radiomerking har vært nyttig. Ingen tvil om det. Uten slik forskning hadde vi fremdels hørt påstander om mange flere bjørner i Sør-Norge. Nå vet vi at ett og samme dyr kan bli observert i to bygder. Altså én, ikke to bjørner. Det er imidlertid slik med alle organisasjoner at de forsøker å argumentere for sin egen overlevelse. Det vet vi statsvitere. Derfor vil sikkert forskere be om å få gjøre forskning samfunnet av andre hensyn bør avslå. For eksempel av hensyn til dyrevelferd.

Vi begynte og avslutter med forvaltning: La oss ikke gjøre den frie naturen til en dyrehage. Det vil være et enormt tap, for oss og våre etterkommere.