Johanne S. Houge

Ærlig talt

Matvareprisene øker verden over. Her hjemme kommer vi ikke til å merke det så tydelig ennå, men for mange fattige i andre deler av verden har prisøkningen vært tydelig en stund.

Spire, Utviklingsfondets ungdom, har hatt sultproblematikken på agendaen lenge, og det er gledelig at medienes oppmerksomhet rundt verdens matvarepriser er stadig økende. Samtidig er det et tankekors at en krise må til før man tar tak i saken. Det er ikke et nytt fenomen at folk sulter i denne verden som har nok mat.

Årsakene til matvareprisekrisen er mange og kompliserte, men det er bare første steget mot flere større kriser, blant annet matproduksjonskrisen. Afrika er det kontinenter som huser mange av verdens fattigste.

Nå har flere begynt å peke på de positive effektene av prisøkningen, blant annet at fattige bønder nå endelig kan få bedre betalt for maten sin. På lang sikt vil kanskje bøndene på landsbygda også kunne tjene på stabile høye matpriser, men foreløping merker de lite av endringene i verdensmarkedet.

At risprisen øker på matbørsen betyr derimot ikke at bonden ser noe av den økte verdien. Dette underbygger faktumet at det ofteikke er de fattige matprodusentene i utviklingslandene som nyter godt av økende priser. Disse bøndene befinner seg faktisk nederst i hierarkiet av de som nå tjener på økte matvarepriser. Før de får sin del av kaka skal ikke bare aksjespekulantene på toppen, men også de utallige mellomleddene, ha sitt. Mellomleddeneomfatter alt fraeksport- og importselskaper til myndigheter og gjødselprodusenter, og ervitterlig langt sterkere aktører enn uorganiserte bønder på bygda.

At prisøkningen på mat har gjort noen til vinnere, ble illustrertavden norske gjødselsprodusenten Yarasrekord-toppnotering på børsen forrige uke. Yara er sponsor i en opptrapping av en grønn revolusjon i Afrika. Revolusjonen tar sikte på å øke matproduksjonenpå verdens fattigste kontinent radikalt.

At man skal bidra til å øke matproduksjonen iAfrikaer i utgangspunktet veldig positivt. Med den kommende matproduksjonskrisa er dette en region som har behov for å øke sin matproduksjon. Men Spire stiller seg kritisk til at en ny grønn revolusjon vil være den beste løsningen. På den Yara-sponsete websiden www.africangreenrevolution.com står det at man skal ha lært av feilene fra den tidligere grønne revolusjon som var i Mexico og India på 50- og 60-tallet - en revolusjon som vi vet ga negative sosiale og miljømessige konsekvenser uten sidestykke forjorda som ble brukt.

Vi iSpire har prøvd å finne ut hva det er som skal gjøres annerledes enn på 50-tallet, og vi er bekymra.

Vi erredde for at en ny grønn revolusjon skal sette fattige bønder i en enda vanskeligere situasjon.Vi ser farenfor at de blir avhengige av dyre innsatsmidler som spiser opp deres inntekter, og setter spørsmålstegn ved om maten vil bli mer tilgjengelig for de fattige.

Spire mener at man må tenke langsiktig, og vil at man begrenser bruken av kjemiske midler i jordbruket, og i stedet tilfører jorda næringsmidler på naturlig måte og bruker økologiske metoder der det er mulig. På denne måten kan bønder unngå å bli avhengige av mange innsatsmidler, bygge på lokal kunnskap og lokale ressurser, noe som er langt bedre for miljøet.

I tillegg må man styrke de lokale markedene. Den enkleste - og sikreste - måten for at en matprodusent skal kunne tjene mer når matprisene går opp, er at han selv har en nærhet til markedet. Å styrke infrastrukturene innad i fattige land slik at bøndene selv kan selge maten sin på det lokale markedet er med på å svekke makten til alle de dyre mellomleddene, og ikke minst til børsspekulantene på toppen.

Spire krever derforat norske myndigheter må bidrar til å støtte fattige bønders muligheter til å produsere mat på en bærekraftig måte for lokale og nasjonale markeder, slik at de ikke blir taperne, men vinnerne i denne matpriskrisen.

Johanne S. Houge er leder av Spire, Utviklingsfondets Ungdom

Vi erredde for at en ny grønn revolusjon skal sette fattige bønder i en enda vanskeligere situasjon.