Framtidas nyttårsfeiring?

Det er fint å markere overgangen til et nytt år. Alle trenger en følelse av oppsummering, planlegging, nysgjerrighet, utvikling, glede, humør og fest. Men må det ikke være en balanse mellom å feste og å gå forsiktig? Er ikke gleden størst når den ikke er på bekostning av noen - når vi er bevisste at kjærligheten til livet gjelder alt og alle?

Der jeg kommer fra, havnet en rakettskremt hund på ei fjellhylle for få år siden. I år var det valpen Leon sin tur, den fikk til sist hjelp av et helikopter. Andre hundeeiere beskriver hvordan hundene deres får panikk når det smeller mens de er ute på tur. Ofte skjer slike ting fordi fyrverkeri brukes også på andre tidspunkter enn ved midnattstider nyttårsaften. Men er det hele problemet?

En venn av meg er en av de fremste på fyrverkeri i Norge. Han har gledet mange ved store anledninger. Vi er nok uenige om et og annet, når det kommer til slike smell, men jeg liker selv godt at det smeller litt, så jeg forstår han og andre fyrverkeriinteresserte. Det er likevel noen andre hensyn jeg vil mene vi bør bli bevisste på. Hva synes våre husdyr og ville venner i naturen om nyttårsfeiringen?

En nyttårsaften i tenåra var vi smertelig klar over at den ene katten ikke var kommet inn. Jeg gikk ut for å hente pusen, som gikk under navnet Pyton. Navnet hadde sin bakgrunn i at min søster, døperen, mente at katten ikke luktet godt som barn. Vel, jeg fant monsen under materialstabelen til far min. Jeg stappet som vanlig pus under genseren og tok fatt på de hundre meterne inn igjen. Da bestemte naboen seg for å fyre av den største raketten sin.

Jeg hørte det smalt, det hørte Pyton og. Han begynte å spinne der under genseren, og det endte med et blodbad, med meg som den blodige. Vi har et begrep i familien for resultatet av det som skjer når pus lar klørne spinne over sart menneskeskinn: kjøttkake. Det er mulig kjøttfarse ville vært mer dekkende.

17 år gammel dro jeg til Flå på nyttårsfeiring, til bygda som friluftsmannen Olav Thon gledelig nok gjerne vil få fart på, forhåpentligvis ved å satse på lokal mat og ikke på flere kjøpesentre. Vel, nok om det. Vel hjemme neste ettermiddag fant jeg en paralysert Pyton på senga mi i kjelleren. Kvelden før satt fremdeles i. Nyttårsraketter ødela mye for ham, ikke bare i de par timene det smalt som verst.

I forbindelse med nyttårsfeiringen ser vi gjerne fortvilte brannmenn og politifolk kommentere det som skjer av uvettig og ulovlig bruk av fyrverkeri. Det er trist med branner og skader på mennesker. Mange mener også det er trist at vi svir av så mange millioner kroner som heller kunne gått til å bygge skoler i fattige land. Men det er nå en veldig stor del av forbruket vårt som er unødvendig, da. Bare spør Øystein Dahle og Worldwatch-instituttet.

Noen mener det vil hjelpe på brannene når raketter ser ut til å bli forbudt fra neste nyttårsfeiring av. Vil det også hjelpe på personskadene? Er det naturlig at privatpersoner, ofte påvirket av rusmidler, håndterer eksplosiver i sosiale lag? Jeg er sterkt i tvil.

Og hva synes våre husdyr og ville venner i naturen om nyttårsfeiringen? Er de hjulpet om vi går over til en ordning med bakkefyrverkeri, der raketter forbeholdes oppskytinger i offentlig regi? Vel, et skritt i riktig retning vil det sikkert være. Lykke til med nyttårsplanene - jeg ønsker alle to- og firbente et fortsatt fredelig, spennende og framgangsrikt 2008.