Ja til framtida?

Varslene om dommedag er mange. De fleste av oss velger å beholde optimismen. For kan vi ikke berge kloden? Jo, og bare ved å velge lykke framfor å leve i den forbruksspiralen vi nå gjør. Det er fint å være ja-kommune, men vi i lokalsamfunna må vel velge hva vi vil si ja til?

Dalai Lama sier verden kan bli bra om folk i Vesten mediterer mer. Marcello Haugen såg mye av det samme med hensyn til utviklingen i forbrukersamfunnet. Hans bok «Betragtninger over en dag»forteller enkelt og greit at en bedre verden skapes gjennom at vi alle lever godt med oss selv og andre.

Med tilnærmingen til de kloke menneskene ovenfor, tror jeg vi vil nå langt. Det er litt av det samme Arne Næss sier, han tror vi om hundre år vil ha avviklet fenomenet krig. Et skritt på vegen, tror jeg, vil være at vi begynner å se verdien i alt rundt oss. Slutter å se på folkegrupper og arter som noen som «skal ta oss, og vår eiendom».

Er det noen som virkelig tror at en kan shoppe seg lykkelig? Jeg tror en bare kan bli lykkelig i en armkrok, sammen rundt bålet, gyngende i båten eller lignende - for vi er biologiske vesener som har levd med slike enkle elementer i titusener av år.

Tidligere finansminister Per Kleppe har satt seg inn i lykkeforskningen, og oppsummerer: «Økt inntekt gjør folk lykkeligere, men bare inntil et visst nivå. Økt inntekt ut over dette nivået gjør ikke menneskene lykkeligere. De fleste mennesker føler lykke ved vennskap og andre sosiale bånd».

Noen toppolitikerne sier de er teknologioptimister. La oss tenke oss at noen klarer å nøytralisere CO2-utslippene ved å slippe ut en «motgass». Kan vi da fortsette å leve som før? Nei, vi forbruker per i dag flere kloder enn vi har. Avgåtte statsministere ser og sier ofte dette, men på post blir det gjerne vanskelig å se det, og i alle fall å si det. En skal jo gjenvelges.

Derfor henger vår lykke sammen med å berge kloden. Det er en «vinn-vinn»-situasjon. Er vi bevisste i forhold til lykke, blir vi også bevisste forbrukere. Arne Næss elsker å se i butikkvinduer, men kjøpe noe? Danskene bruker en brøkdel av det vi bruker av strøm, selv om vi holder oppvarming unna.

I alle politiske partier ser det ut til å være folk som ser dette, og folk som ikke ser det. Gro Harlem Brundtland ser ut til å være i begge posisjoner. I 1987 fortalte FN-kommisjonen hun ledet hvordan vi kan få til en bærekraftig utvikling: «En bærekraftig utvikling skal ivareta den nåværende generasjons behov uten å ødelegge mulighetene til kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov». Har Brundtland og Stoltenberg tatt dette tilstrekkelig inn over seg på hjemmebane? Flere enn KrF kan vel bidra til at forbruk er et tema i den politiske debatten?

Lokalsamfunna sitter med mange av svarene. Mulighetene er mange og store. Det handler om å være seg bevisst valget mellom kortreist mat/etisk husdyrhold og industrielt landbruk, økoturisme/grønn omsorg og fri morokjøring i utmark, biologisk mangfold og biologisk enfold, enøk/fornybar energi og areal-/energikrevende hyttebygging, det å realisere kortsiktige verdier kontra det å sikre verdiene for kommende generasjoner.

Vi er sikkert egentlig enige om at natur er det vi og alle andre levende vesener lever i og av. Det er bedre å sikre et økosystem - også som mulig beiteområde - enn å bygge det ut med luksushytter.

Se til Lom, de gjør framtidsretta valg. Aurland er et annet eksempel på en kommune som begynner å tenke bærekraftig. La oss følge på - på vår måte.

Av Ola Vaagan Slåtten, «fjellosof», forfatter av bøker om natur og kultur og ansatt i Stiftelsen Idébanken