Den nødvendige helheten

Kristiansand kommune har et raskt voksende befolkningstall, 10 prosent av innbyggerne har ikke-vestlig bakgrunn og vi har stor etterspørsel etter arbeidskraft innen mange områder. Kommunen har full barnehagedekning og har satset tungt på idrett og kultur de siste årene. Etter min vurdering ligger de største politiske utfordringene nå på transport og samferdsel, tilrettelegging for flere boliger, fortsatt prioritering av utsatte grupper og miljøutfordringer.

Kristiansand har et kompakt bysentrum i den såkalte «Kvadraturen». Det kvadratiske gatemønsteret ligger fortsatt slik Kristian IV tegnet det i 1641. En tydelig satsing på bussmetrolinjer og omfattende bygging av gang- og sykkelveier, har bidratt til en viss økning av reisende, men tallmessig er det biltrafikken som øker mest. Dette skaper miljømessige utfordringer, og en kommer i et dilemma mellom tilrettelegging for biltrafikk, for å sikre næringsutvikling og tilgjengelighet på den ene siden, og de miljømessige konsekvensene av den økende biltrafikken på den andre siden. Jeg tror politikerne nå i mye større grad må våge radikale tiltak for å flytte trafikk fra personbil til buss og sykkel. Det kan innebære tiltak som gratis buss, begrensning av parkeringsplasser i sentrum og støtte til bruk av miljøvennlige transportmidler.

Boligprisene i Kristiansand har hatt sterk stigning de siste årene, og spesielt bynære leiligheter er så attraktive at det er en markedsmessig ubalanse. Dette skyldes både generell befolkningsøkning og endringer i bomønstre. Om kommunene skal fortsette å vokse, noe jeg tror er positivt, må de i større grad ta ansvar for å sikre tilfang av nye boliger. Her må politikerne tørre å ta ansvar for å kjøpe områder, regulere dem og deretter gjerne formidle dem videre til utbyggere. Den boligpolitiske arenaen bør, etter min vurdering, ikke overlates i for stor grad til markedet alene. Politikerne må i betydelig større grad være med å angi retning og spilleregler. Dette krever både samspill med store private aktører, og mot til å markere at kommunen også har andre hensyn å ivareta enn private utbyggeres.

I Kristiansand har de fleste god livskvalitet, men der er grupper og enkeltmennesker som faller utenom både sosiale og økonomiske ordninger. Det må alltid være politikeres ansvar å ha øyne og ører og hjerter åpne for disse. I Kristiansand har vi fortsatt for mange mennesker som ikke har akseptable boforhold. Det gjelder en del med rusproblematikk, blanding av rus og psykiatri, noen «vanlige»sosialklienter og faktisk også en del enslige foreldre som ikke har økonomi til å komme seg inn på boligmarkedet, og som også sliter med å få leie. Husbankens ordninger er blitt dårligere for kommunene, og det er helt nødvendig for lokalpolitikerne å prioritere midler slik at alle har et akseptabelt botilbud. Det er en menneskerett, og det er en forutsetning for å livskvalitet.

Det siste året eller to, har vi opplevd en sterk økning i interessen for miljø-, energi- og klimaspørsmål. Også lokalt merkes en klar endring i holdninger. Foreløpig er likevel mange svært forsiktige når det gjelder konkrete tiltak. Jeg tror at de politikerne som ikke raskt går på banen med forslag til endringer, vil havne som sinker i feltet. Kravene om handling er sterkt, og den unge generasjonen er utålmodig. Mulige tiltak er alt som har med produksjon og tilrettelegging for bruk av fornybar energi, energisparing, undervisning og opplæring i skole og barnehage og satsing på miljøvennlig transport.

Men den største utfordringen for politikerne er kanskje å klare å tenke helhet og ikke la seg påvirke for sterkt av de ulike lokale pressgruppene, som de siste årene nærmest har eksplodert. Den utfordringen kommer ikke til å bli mindre inn mot valget. Lykke til.

I anledning kommunevalget har vi bedt et utvalg av landets ordførere skrive om sine utfordringer og gleder i Nationen.