Det nordnorske petroleumseventyret mangler prinsesser. Har de lyst?
Den såkalte «etterslepshypotesen» forutsetter at likestillingen øker i takt med den moderne utviklingen. Basert på dette kan vi forvente å finne at tradisjonelle og kjønnsdelte næringer, som for eksempel landbruk og fiske vil være mer mannsdominert enn nye sektorer. Slik er det ikke.
Kvinneuniversitetet Nord har nylig avsluttet et internasjonalt prosjekt som retter fokus på kvinners makt og deltakelse i arktiske ressursbaserte næringer. Prosjektet omfatter næringer som fiske, gruvedrift, reindrift, smelteverk og petroleum. Prosjektet har bidrag fra seks arktiske stater, og er organisert under Arktisk Råds arbeidsgruppe for bærekraftig utvikling. Det norske bidraget i prosjektrapporten omhandler petroleumssektoren, med et særlig fokus på kvinners rolle petroleumsutviklingen i Nord-Norge. Funnene er viktige, men ikke så oppløftende: Petroleumsindustrien er sterkt mannsdominert. Kvinnene er få (15prosent), og de fleste jobber i catering. Det finnes kvinner i lederposisjoner, både på plattformer, i styrerom og i selskapers ledelse, men de er få og det er menn som besitter topposisjonene.
Kjønnsdelingen i petroleumssektoren gjelder også på politisk nivå. I Stortingets energi- og miljøkomité er kvinnene dårligere representert enn i Stortinget for øvrig. I de tre siste stortingsperiodene har kvinneandelen i komiteen ligget 20-30 prosentpoeng lavere enn stortingsperioden fra 1993-1997, da kvinneandelen var hele 53prosent. Et annet eksempel er det regjeringsutnevnte Topplederforumet, hvor bare 6 av 38 medlemmer er kvinner.
Funnene i analysen av diskursive nivået er også interessante. Dette omhandler de arenaene hvor rammene og forutsetningene for petroleumsdebatten iscenesettes og defineres. Tendensen er klar: Det er gjennomgående menn som lager konferansene, scenarieanalysene og avisartiklene. Det er overveiende mennene som skriver, mennene som intervjuer og intervjues, mennene som holder foredragene, mennene som er tilhørere, og i kunnskapsfeltet er det oftest menn som definerer fokus og problemstillinger.
Funnene har høy aktualitet: For det første er petroleum den viktigste driveren i dagens nordområdepolitikk. Dette gjelder både for regjeringens fokus og i den offentlige nordområdedebatten. En mannsdominert petroleumssektor og petroleumsdiskurs, bidrar derfor til å gjøre nordområdepolitikken mannsdominert. Dette er et demokratiproblem, og det svekker nordområdepolitikkens bredde og menings- og kunnskapsmangfold. For det andre er det mangel på høyt utdannet arbeidskraft i petroleumssektoren. Flere kvinner enn menn tar høyere utdanning, og denne tendensen synes å være sterkere i Nord-Norge enn i sør. En næring og et politikkområde som framstår som en «gubbearena», kan resultere i at kvinner velger bort petroleum når de velger utdannelse og karriere.
I prosjektperioden hadde vi god dialog med petroleumsnæringen. Vårt inntrykk er at næringen har høyere fokus på kjønn enn myndighetene har. Oljeselskapene erkjenner åpent at dagens kjønnsdeling er et problem, både for næringens image og for rekruttering av kompetanse. Men næring og myndigheter mangler likevel fokus og offensive strategier for å synliggjøre og håndtere problemet. Ennå omtales petroleum og petroleumsutviklingen «kjønnsnøytralt»; som om mulighetene, utfordringene, utviklingen, jobbene og inntektene angår og treffer kvinnene på samme måte som mennene.
Mannsdominansen i petroleumssektoren angår ikke bare kvinner, kvinneforskere og barne- og likestillingsministeren. Det er i høyeste grad et anliggende for Helge Lund, Eivind Reiten, Jonas Gahr Støre, Odd-Roger Enoksen, Åsalug Haga og Dag Terje Andersen. Det haster å sette kvinner og likestilling på dagsorden i den nordnorske petroleumsutviklingen og i nordområdepolitikken. Det haster å gjøre dette til aktiv politikk. Foreløpig er Snøhvit - en sovende prinsesse den eneste kvinnen som har vært synlig i det moderne eventyret i nord.
Publisert mandag 22.01.2007 kl. 07:22 (Sist endret mandag 22.01.2007 kl. 07:32)
Siste innenriks
