Mikrokreditt på norsk

Utlån i det ordinære bankvesenet er basert på sikkerhet i form av kausjon eller pant. Mikrokreditt er basert på tillit. Dette representerer en annerledestenkning. Dette er resirkulering av lån i et bærekraftig forvaltningssystem med et menneskesyn som bygger på «empowerment».

Nettverkskredittgrupper for innvandrere er etablert i byer som Oslo, Bergen, Drammen og Tønsberg. De er med i andelslaget «Nettverkskreditt BA»(NBA) og har både kvinner og menn som låntakerne. Lånekapitalen er tilgjengelig gjennom stiftelsen Microinvest, som i samarbeid med Cultura Sparebank, forvalter et fond på 1,9 millioner kroner NBA driver etablerer-opplæring, men har de siste årene ikke fått påfyll av lånekapital for nye grupper.

Tre uføretrygdede kvinner i Hedmark hadde hørt om nettverkskreditt. Deres søknad ble returnert uten saksbehandling, da saksbehandler fikk høre at kvinnene var uføretrygdede. Dette var i 2004. Denne gruppen har vokst fra tre til fire. De møtes fortsatt jevnlig, de sparer jevnlig og de har tydelig vist at de innehar den forpliktende holdning og gjensidige tillit som ligger i bunnen av mikrokreditt. Men de kvalifiserer ikke til nettverkskreditt hos Innovasjon Norge.

Det som generelt kjennetegner låntakerne i nettverkskredittordningen i Norge er at de er kvinner, har høy utdanning og er ressurssterke. NORUT Samfunnsforskning evaluerte nettverkskredittordningen i Norge i perioden 1992-2002: «En forutsetning for vellykket videreføring av Nettverkskreditt er derfor at det i framtiden satses særskilt på utvikling av gode forvaltningsmodeller for ordningen». De påpeker at «en må sørge for at det essensielle ved Nettverkskreditt foredles snarere enn forringes i prosessen med profesjonalisering».

De viser til muligheten for å utvide ordningen for andre brukergrupper, som innvandrere, som et systematisk ledd i integreringsarbeid, som en mulig løsning for arbeidsledige og yrkeshemmede, men da at «ordningen på en systematisk måte må tilpasses slike grupper». Tidligere kommunal- og regionalminister Erna Solberg oppfordret i sin tale 8.mars 2003 at fylkeskommunene måtte åpne for en mer fleksibel bruk av midlene og vurdere nye målgrupper.

Vi er ikke en gang i nærheten av disse anbefalingene. Vi har nå i fire år vært uten øremerkede midler og uten en tydelig forvaltningsmodell. Ansvaret er overlatt til den enkelte fylkeskommune, som i liten grad har videreført modellen. Da det heller ikke bevisst legges politiske føringer på bruk av midler til nettverkskreditt fra etablererstipendmidlene i den enkelte fylkeskommune, ser vi nå at forvaltningen av nettverkskreditt i Norge smuldrer opp. Jeg oppfatter mikrokreditt som en ordning for de marginale gruppene i et hvert samfunn. Den muligheten har ikke Norge benyttet seg av. Norske myndigheter har kun benyttet ordningen som et distriktspolitisk virkemiddel.

Gjør noe med det.Bruk den kompetansen som finnes i etablerte nettverkskredittstiftelser, fylkesforeninger, Nettverkskreditt BA, stiftelsen Microinvest og norske bistandsorganisasjoner. La dem i partnerskap bidra til å få etablert en autonom forvaltningsorganisasjon, som kan forvalte mikrokredittmodellen og et nasjonalt fond, med en viss størrelse og et langsiktig perspektiv. Gruppene kan knytte seg til og få den veiledning og oppfølging som følger driften av mikrokreditt, som en annerledes bank.

Gjør mikrokreditt tilgjengelig for marginale grupper i vårt samfunn og la oss se effekten. Resultatene ser vi ute i den store verden. Og den er takket være professor Muhammad Yunus en fredspris verdt!