Eierjakt i småbedrifter

Ifølge Soria Moria-erklæringen har regjeringen som målsetning å føre en aktiv næringspolitikk og etablere gode rammebetingelser som skal bidra til innovasjon, nyskaping og et konkurransedyktig næringsliv.

Etablereropplæring er et viktig satsingsområde for å sikre vekst og innovasjon i næringslivet. Resultatet er en solid økning i antall nyetablerte bedrifter - 10 prosent flere i første halvår 2006 enn i samme periode i fjor.

I alt fokuset på nyskaping kan det virke som om myndighetene helt har glemt at det eksisterer et stort antall levedyktige selskaper som kommer til å få behov for nye eiere i løpet av noen få år. Mer enn halvparten av norske bedrifter eies av personer som raskt nærmer seg pensjonsalder. Sannsynligvis vil om lag 120.000 norske bedrifter stå foran et eierskifte i løpet av de neste 5-10 årene som følge av at eieren skal pensjoneres. Svært mange av disse bedriftene risikerer å bli nedlagt fordi det er vanskelig å finne nye eiere. Dette rammer ikke bare bedriftseieren, men også de ansatte og kanskje hele samfunnet. Det er i dag færre arvtakere til familiebedrifter enn noen gang før, i tillegg til de mange som ikke anser at de har nok kunnskap, interesse eller økonomisk ryggrad til å overta.

Hvordan skal vi hjelpe disse bedriftene for å sikre at de overlever et eierskifte? Er myndighetene oppmerksom på hvor vanskelig det kan være for småbedriftene å finne nye eiere, spesielt i distriktene? Har vi tilstrekkelig kunnskap for å møte de konsekvenser en stor økning i antall eierskifter vil kunne medføre?

De aller fleste foretrekker å etablere egen bedrift. Samtidig er det flere klare fordeler ved å overta en eksisterende bedrift: Eksisterende bedrifter har produksjonsstruktur, kundenettverk, og et etablert navn. Europeiske undersøkelser viser at eierskifter vil ivareta flere arbeidsplasser enn en nyetablering vil klare. I Norge har vi ingen kultur for å motivere gründere til å overta en eksisterende bedrift.

Eierskifter som følge av eldrebølgen slår nå med full kraft inn over Europa. Europakommisjonen ser svært alvorlig på dette og kom allerede for tolv år siden med konkrete anbefalinger om tiltak, og flere for noen få år siden. Norge har, i motsetning til de fleste andre europeiske landene, ikke fulgt opp en eneste av de tolv anbefalingene. En av dem går ut på å gi lik oppmerksomhet til eierskifter og nyetablering.

Vi behøver ikke se lengre enn til våre naboland for å se at det er utviklet omfattende offentlige programmer for å møte utfordringene ved eierskifter. Disse tiltakene er ikke bare rettet mot eierne som skal selge bedrifter men også mot potensielle kjøpere. Det satses spesielt på å motivere ungdom og kvinner. Det etableres internettportaler hvor man kan hente informasjon, hjelp, og kanskje finne ny eier. Det arrangeres kurs og seminarer. Eierskifte innføres som eget fagområde i entreprenørskapsutdanningen i flere europeiske land. Hinder for eierskifter fjernes eller reduseres, slik som arveavgift og formuesbeskatning. Videre opprettes det egne risikofond spesielt rettet mot bedrifter som befinner seg i en eierskifteposisjon.

Utfordringen ved eierskifter ble for første gang debattert i Norge mellom småbedriftseiere og politikere under Småtinget (NHOs årlige konferanse for småbedrifter) i Bodø. Statssekretær Frode Berge fra Nærings- og handelsdepartementet uttalte at han ville bringe saken inn i departementet for videre drøfting. Vi venter i spenning på resultatet, og om tiltak for å møte eierskifteutfordringene blir et viktig innhold i næringsministerens smykkeskrin.

Vi må ikke glemme at det er småbedriftene som er selve ryggraden i norsk næringsliv. To tredjedeler av alle arbeidstakere i Norge jobber i slike, og over halvparten av verdiskapingen skjer der. Det er viktig å sikre at disse bedriftene overlever fremtidige eierskifter.