Vann som vare

Kan vi redde menneskeliv ved å se på vann som en vare? Ja, mener Fredrik Segerfeldt fra Svensk Næringsliv. I boken «Water for sale» tar han et oppgjør med venstresidens ideologiske tvangstrøyer, og viser hvordan markedsøkonomien kan gjøre livene til millioner av mennesker bedre. Boken burde distribueres til hele regjeringsapparatet som tilsynelatende er mer opptatt av sosialistisk retorikk enn av praktisk løsninger som slipper alle gode krefter til.

Over en milliard mennesker i verden mangler tilgang til rent vann. Hvert år dør nesten 12 millioner mennesker som følge av urent drikkevann, og mangelen bidrar til sykdommer og enorme lidelser i store deler av den tredje verden.

Hva kan gjøres? Økonomen Fredrik Segerfeldt kommer med et oppsiktsvekkende og politisk ukorrekt svar i boken som utgis av den liberalistiske, amerikanske tenketanken Cato Institute, kjent for sin gode research og spissede meninger mot både høyre- og venstresiden i amerikansk politikk.

Hovedargumentet i Segerfeldts bok er at hundrevis av millioner mennesker i dag står uten tilgang til rent drikkevann av god kvalitet, og dermed overlates til det illegale markedet. Det er nemlig venstresidens myte at markeder oppstår i det de formaliseres og underlegges offentlig kontroll og regulering. Sannheten er den stikk motsatte. Markeder eksisterer over alt hvor mennesker samhandler, og alternativet for verdens aller fattigste er ikke å gå uten vann, men å kjøpe vann på kanne fra lokale markeder. Prisene er skyhøye, av og til så mye som 12 ganger tilsvarende pris for vann fra det vanlige markedet. Men for at markeder skal være gode trenger de institusjoner og en stat som etablerer spilleregler for alle.

97 prosent av verdens vannforsyning skjer i offentlig regi, og ifølge økonomen er dette nettopp grunnen til at så mange står uten fast levering. Kundene, stort sett middel- og overklassen, som allerede har tilgang til rent vann er lite villige til å betale mer for å øke dekningsgraden. Samtidig har offentlig eide og drevne vannselskaper null incitamenter til å bredde forsyningen.

Dette er en av vår tids største utfordringer, mener Segerfeldt. Han legger heller ikke skjul på kostnadene ved å slippe til private aktører, enten gjennom samarbeid, konkurranseutsetting eller privatisering. Noen steder kan prisene øke gradvis, og protestene mot privat engasjement har vært massive i mange fattige land.

Skal vi privatisere all distribusjon av vann? Nei, det vil ikke skje. Bør vi la private også slippe til? Ja. I hvert fall om vi skal oppnå målet om universell dekning.



Publisert fredag 05.05.2006 kl. 07:42 (sist endret fredag 05.05.2006 kl. 07:42)