Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Genmodifisert selvransakelse i landbruket

Etter mange år med GMO-motstand er norske landbruksinteresser nå på gli i debatten om såkalt genredigering. Det bør åpne for et oppgjør med konspirasjonsteorier om GMO, skriver Øystein Heggdal.

Nøff-sæd: Innslag av duroc (bildet) har betydd penger i genbanken for Norsvin. Nå snuser norske avlsmiljøer på ny – og omstridt – teknologi som gjør avl raskere og mer effektiv. Foto: Øystein Heggdal

Etter valget i høst har Norges Bondelag sagt at de skal ta en stor intern debatt om den nye avlsteknologien Crispr, eller genredigering som metoden blir kalt. Dette er en relativt ny teknikk for genmodifisering der en kan sette inn, fjerne eller redigere gener i arvestoffet på planter og dyr. Metoden skal være radikalt mer presis enn tidligere metoder for å genmodifisere arvematerialet, og det vil ikke en gang være mulig å skille disse plantene og dyrene fra varianter fremavlet av tradisjonell bioteknologi.

LES OGSÅ: Sp ber om utredning av genredigering

Landbruks-Norges tilnærming til bioteknologi i avl de siste 20 årene har vært på aksen mellom total avvisning og avventende skeptisisme. Plantene som hittil har vært fremavlet med bioteknologi som mais, soya og bomull dyrkes ikke i Norge, og norske bønder har ikke hatt muligheten til å se fordelene med disse nye variantene på den måten som eksempelvis amerikanske bønder har hatt.

Når i tillegg den folkelige motstanden har vært stor i Norge, har det ikke vært noen insentiver for landbruket i Norge å pushe på for å få akseptert GM-planter i importert fôr eller til dyrking. Insentivene har vel heller gått i motsatt retning; det har vært bekvemt for landbruket å la konspirasjonsteorier og feilinformasjon flyte fritt som en slags mental tollmur mot det skumle landbruket i utlandet. Så bekvemt var det at en rekke norske landbruksorganisasjoner i 2009 var med og startet Nettverket for GMO-fri mat og fôr.

Problemet med en slik strategi er at den lik så fort kan slå tilbake på en selv. På Hamar sitter to av verdens fremste avlsselskaper for griser og kyr; Norsvin og Geno. Norge er ellers en aktør på størrelse med en mygg i internasjonal landbrukssammenheng. Derfor skulle en ikke tro vi hadde noe å gjøre i elitedivisjonen i genetikk å gjøre, men på gris og melkekyr har vi det. Norske bønder og deres avlsselskaper har hatt avlsmål der ikke bare antall liter melk eller antall smågris per purke har vært enerådende; de har også hatt som avlsmål å få fram friske dyr, avle bort sykdommer, avle på moregenskaper og avle på fôreffektivitet hos slaktegriser.

Norsvin skjønte allerede for 15 år siden at de satt på genetikk som resten av verden er interessert i å betale penger for, og Geno var ikke lenge etter. Og vi i landbruket i Norge er ikke så rent lite stolt av dette. At du kan finne igjen norsk-genetikk i de største purkebesetningene i USA, og at kinesere flyr inn til Hamar for å se på NRF-kua, har også norske landbrukstopper fått med seg. Faktisk etter hvert norske politikere. Ingenting er som å sole seg i glansen til en norsk eksportsuksess. Og nå vil altså disse to genetikk og avlsselskapene ta i bruk den nye avlsteknologien Crispr. Men da skyer det selvsagt over for landbrukstopper og politikere.

LES OGSÅ: Kraftig auke i eksporten av oksesæd

Det første landbrukets organisasjoner bør gjøre er å følge Framtiden i Våre Henders eksempel og trekke seg ut av Nettverket for GMO-fri mat og fôr.

Annonse

På den felles åpningen av Geno og Norsvins årsmøter på Hamar i vår ble Crispr-problemstillingen debattert. Både Bondelag-leder Lars Petter Bartnes, Småbrukarlag-leder Merethe Furuberg og landbruksminister Jon Georg Dale etter tur la sine pannebrasker i perfekte tellekanter og proklamerte at genteknologi ikke måtte brukes i stedet for godt husdyrhold, at bruk av slik teknologi kunne gå på bekostning av bærekraft-ettellerannet, at mer forskning trengs og at vi må være føre-var.

Og hva er det de vil gjøre med Crispr-teknologien? Jo, Norsvin vil lage griser som er resistente mot PRRS-viruset, en hårreisende svinesykdom som opptrer på de fleste markeder der Norsvin vil selge genetikk. I USA alene koster den 650 millioner kroner i året, og da har vi ikke snakket om de ufattelige lidelsene de syke dyrene påføres eller den mentale belastningen til røkterne.

Geno vil på sin side ha kyr som er kollet, altså som mangler horn. I NRF opptrer begge egenskapene helt naturlig, men kyr som er kollet slipper den smertefulle prosessen med å bli avhornet. Det er altså nettopp høyere dyrevelferd og mer bærekraftig husdyrhold Norsvin og Geno vil bruke avlsteknologien til. Det samme som de har drevet med fram til i dag, og det samme som gjør dem til vinnere på genetikk-markeder verden over.

LES OGSÅ: Feirar forbodet mot GMO-raps og -mais

Det første landbrukets organisasjoner bør gjøre er å følge Framtiden i Våre Henders eksempel og trekke seg ut av Nettverket for GMO-fri mat og fôr. Først da kan de begynne den lange veien på å sette seg inn i hva vitenskapen og forskningsmiljøene faktisk sier om genteknologi i avlsarbeid, og slutte å sause den sammen i en grøt av misforståelser om landbruk, anti-kapitalisme, antiglobalisering, rene konspirasjonsteorier. Hvis ikke er det bare å vinke farvel til høyteknologiske genetikk-arbeidsplasser på Hamar raskere enn du klarer å si Bioøkonomi og Grønt Skifte.

Neste artikkel

Noen oppklaringer om Nettverk for GMO-fri mat og fôr