Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bacon, beiken, feiken

Genredigert mat er forbudt. Skal det være lov å språkredigere fugl til å bli flesk?

Falsk: Kalkun er kalkun. Bacon er gris, skriver kommentatoren. Foto: Line Søndergaard.

Min barndoms handelsmenn var pragmatikere i grå frakk. De gikk med prislappmaskinen og kuttet prisen på nær utgått vare i kjøledisken. En av dem brukte å sette den nye prislappen OVER datostemplingen. Slik ble det redusert matsvinn og fornøyde kjøpere.

Kjøpmannskapet lever fortsatt - i industriell skala. Matindustriens verktøykasse er full av eufemismer og omskrivinger.

Det skilles ikke på okse eller kukjøtt som handelsvare. Biffkjøtt fra ku er like bra, om ikke bedre enn biffkjøtt fra okse, orienterer Matprat, eller, som det forpliktende heter, Opplysningskontoret for kjøtt og egg. Da er det jammen rart at storfekjøtt kalles oksekjøtt, men aldri kukjøtt. Svinekam høres fint ut - men utover høsten kalles den isteden familieribbe. Svinekammen blir, tilberedt som ribbe, en vakker svor over et tørt stykke kjøtt.

Innovasjonen bryter nå også artsgrensene. Vi har i de siste årene kunnet kjøpe kalkunbacon. Det er ikke genredigering, det er språkredigering.

For det er ikke slik at en gudbenådet slakter har greid å finne en ny og ukjent stykningsdel på fuglen. Det som feilaktig kalles kalkunbacon, er lårstykker av kalkun, isprøytet vann, bindemiddel og e-stoffer. Kalkunbacon er akkurat så dumt som det høres ut. Mattilsynet har vedtatt stopp i bruken av ordet. Bondesamvirket har merkelig nok anket.

Norturas kommunikatører forklarer til NRK at helse trumfer språklig ærlighet: Fuglelårene er et forsøk på å benytte mindre fett og salt i produktene.

Nortura skyter den feilmerkede fuglen sin inn under matbransjens avtale med helseminister Bent Høie: Bransjen skal lage flere helsefremmende produkter. Men er det sunnhet som oppstår når kalkunlår blir til kalkunbacon?

Kalkunlår har fra naturens side lite fett og svært lite salt. Her har matbransjen et sunt produkt i utgangspunktet. Det er svært vanskelig å se noen gevinst for folkehelsen når produsentene tilsetter vann, salt, bacon-aroma, fosfat, nitritt, kaliumlaktat og hydrolysert protein til kalkunkjøttet for å få det til å ligne noe annet enn det det er. Den økonomiske gevinsten av å selge hurtigproduserte kraftfôrfuglelår til 315,84 kroner kiloen er åpenbar.

Oppsummert

Store ord, fett flesk

1 Matindustrien prøver hardt å gjøre norsk kalkun til noe annet enn hva det er.

Eufemisme og tilsnikelse

2 Kalkunkjøtt tilsettes vann, salt og e-stoffer for å bli "sunnere bacon". Ikke blir det bacon, og ikke blir det sunnere.

Norsk kultur

3 Norsk mat er strengt regulert. Også matkulturen behøver vern mot industrielle salgspåhitt.

Annonse

Det spørs hva allerede hardt pressede griseprodusenter synes om at industrien de eier, skryter av at kalkun både "lukter, smaker og ser ut som bacon av svin", med 70 prosent mindre fett. Hva skal vi da med grisen? Neste logiske steg er å fase ut den usunne (og, interessant nok, for foredlingsleddet) mindre lukrative originalen.

Hvorfor skal vi være så mat-katolske her på berget? De selger da kalkun som bacon i mange andre land, spinner Nortura. Ja, der selger de også kjøtt fra haleklipt svin, antibiotikamarinert storfe og mye annet artig. I Danmark kan du kjøpe "lammebacon". Det ville i det minste vært en bløff som hjelper på markedsbalansen her hjemme. For alt vi vet, kan en oppdrettsagent på Vestlandet allerede ha laksebacon i porteføljen. Hva gjør Nortura da? Ringer fiskebilen?

Norsk mat er ikke som annen mat. En gang sto jeg ved grytene i den norske fjellheimen og så Arne Brimi lage mat i 5 timer. Det var lite krydder og utenlandsk dill, men rypehjerte, torsk og ost, råvarer håndtert med stillferdig aktelse. Det var ærlig mat, verd å kjempe for.

Kampen er ikke tapt. Forsøkene på å selge falsk ost er slått tilbake. Det er ikke lenger lov å kalle rapsmasse for "pizzaost". Ost kommer fra dyr, punktum. Forhåpentlig vil også ordene burger og pølse bli forbeholdt det kjøttet de er ment å huse.

Industri, bønder og politikere har stått på barrikadene for det fysiske grensevernet. Det mentale og kulturelle grensevernet er like viktig. Den grensen går i folks hoder. Kan vi regulere hvordan vi importerer, produserer og omsetter mat, kan vi regulere hva vi kaller den. Det er å håpe at Mattilsynet står på sitt, og stanser industriens smakløse sammensausing av fugl, fisk og midt imellom.

I Norge er det både kulinarisk og språklig sedvane for at bacon er fra svin. Språkrådet har gitt oss lov til å skrive bacon som beiken. Lårskiver av fugl kan skrives feiken.

Neste artikkel

Quislings frigjorte barn