I Nationen 12.3 etterlyser Alf Skjeseth mer «tvisyn og nyanser (&) i politikken». Det er fristende å be om det samme i journalistikken. Skjeseth kommenterer en resolusjon Europeisk Ungdom vedtok på sitt landsmøte og hevder at dette er et forsøk på å «bringe den europeiske superstaten nærmere». Det er å gripe etter halmstrå.
Det resolusjonen ber om et er minstekrav til bedriftsbeskatning, altså et skattegulv, som tilsvarer det EU har for moms. Vi ber om et slikt skattegulv for å unngå skattekonkurranse mellom land. Vi vil ikke at selskaper skal kunne bruke flytting av arbeidsplasser som brekkstang for å oppnå urettmessige skattefordeler og sette nasjonalstatenes skattepolitikk under press. Vi setter trygghet for egen arbeidsplass foran kortsiktig profitt – derfor ønsker vi et skattegulv. «Som et første skritt bør man sette minimumssatser på firmabeskatning for hele det indre marked», skriver vi i resolusjonen. Dette er et krav som er helt på linje med venstresiden i Europa, eksempelvis Nyt Europa i Danmark.
«Videre bør innføringen av en skatt som delvis tilfaller EU være et naturlig steg i det europeiske prosjektet», skriver vi deretter. Dette er én setning i en resolusjon som ellers dreier seg om et minstekrav til bedriftsbeskatning. Likevel er det denne Nationen biter seg fast i.
La oss sette dette i perspektiv. Siden 1970 har EU hatt egne inntekter. I 2000 ble denne mekanismen oppdatert. Da vedtok det Europeiske Råd, altså medlemslandene, enstemmig at EU skulle finansieres direkte gjennom blant annet EUs tollinntekter og inntekter basert på medlemslandenes momsinntekter og BNI. Men, og dette er et viktig men, disse inntektene kan ikke overstige, og har heller aldri oversteget 1,24 prosent av EU-landenes samlede BNI.
Disse inntektene finansierer nesten hele EUs budsjett. 1,24 prosent skaper ingen superstat. Et lite tillegg til dette fra bedriftsbeskatningen vil heller ikke skape noen superstat. Vi skal dog gi Nationen rett i en ting, det er faktisk opp til EUs borgere å bestemme om deler av bedriftsbeskatningen skal gå inn i EUs budsjett.
Selv om Norge ikke er med i EU, er vi med i EØS og dermed påvirkes vi selvsagt av EUs lovgivning for det indre marked. Europeisk Ungdoms krav om et skattegulv er dermed et krav som også gjelder Norge, og vel verdt en debatt om hvordan vi skal forholde oss til politikken, ikke bare markedet, i Europa.
Publisert onsdag 16.03.2005 kl. 07:32
Siste innenriks
