Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Aggrissive gener

Norsk svinehold sliter. Flere og sintere griser med flere sår er ikke løsningen.

Trist: Nesten hver 10. gris er halebitt når den havner på slakteri. Næringen trenger gladere griser. Foto: Mattilsynet.

Dyreslagene i norske fjøs heter ikke lenger dølafe, gammelnorsk sau og gammal gris. De heter også NRF, Ross 308 og TN70. Det er en seier for landbruket, og dermed for oss alle. Landbruk handler om å manipulere naturen slik at den kan produsere mye mat i år, neste år og om 100 år. Det inkluderer avlsutvikling på samtlige arter som brukes i den moderne matveien.

Så kan det gå for fort. Svinebøndene er misfornøyde med adferden til den nye grisevarianten TN70. Den ble innført for 5 år siden, med innslag av nederlandske gener til erstatning for de gamle svenske. Hver tredje ribbe i butikken kommer nå fra en gris født av en TN70-purke.

Den nye grisen mobber og slåss mer enn den gamle varianten gris, sier bøndene i en undersøkelse i regi av NMBU. En masteroppgave bygd på en spørreundersøkelse viser at produsentene stort sett er enige om at TN70 har problematisk adferd.

"...purka oppleves som urolig eller stresset, og til tider aggressiv overfor røkter, egne grisunger og overfor kullsøsken", heter det i konklusjonen fra dem som vet hvor svoren trykker.

Tall fra Animalia viser at to prosent av slaktegrisene fikk merknad for halebiting i 2012. I første del av 2017 var prosenten 9,1. Bare leddsykdommer og virus rammer flere griser enn kjøttsår i bakenden.

Fagsjef Målfrid Narum i grisesamvirket Norsvin bekrefter at TN70 har annen adferd, og at «en del» synes den er mer aggressiv. Men, hevder Narum, det er ingen direkte sammenheng mellom gen-endringene og halebiting.

– TN70 er veldig livskraftig og er mer «på» enn den gamle. Da kan man ikke sluntre unna, var førjulshilsenen til svinebøndene.

Det er som å si at pitbullterrierens gener er helt OK, det er bare eieren som må skjerpe seg. De nye grisene må få rett stell til rett tid, sier Norsvin. Måtte ikke grisen få rett stell til rett tid før 2012?

"De nye grisene må få rett stell til rett tid, sier Norsvin. Måtte ikke grisen få rett stell til rett tid før 2012?"

Oppsummert

Medaljens bakside

1 Landbruk bygger på endring av genmateriale. Men fritt fram er det ikke.

Sint og produktiv

2 Når grisene blir sintere og biter hverandre, må bonden skjerpe seg, mener bransjen. Det er å snu saken på hodet.

Avl til det bedre

3 Det er ikke lov å avle mentaltilstanden ned. Svineholdet behøver gladere svin, ikke flere sår i bingen.

Annonse

Svinebonde Hans Hulleberg forteller til Bondebladet at han, i motsetning til flertallet av yrkesfeller, ikke opplever økt halebiting hos TN70. Men han må jobbe hardere for å unngå det. De besetninger som har størst avdrått er de som steller best med purkene, sier Hulleberg.

Det siste er alltid sant. Men når svinebøndene opplever økt halebiting med samme forhold i fjøset, er det ikke deres skyld. Det er ingen holdepunkt for å si at bøndene sluntrer mer unna nå enn for 5 år siden. De har derimot fått avlsmateriale fra eget samvirke som gjør at de må være mer i fjøset enn før.

TN70 har sine fordeler. Den nye grisegenene gir flere grisunger som vokser raskere. Det er lønnsomt for bonden, sier Norsvin. Men mye tyder på at vinninga går opp i svininga. Flere smågriser har nemlig også skapt smågrisoverskudd i markedet, fortalte Nortura i forrige uke. Løsningen er å slakte gris ned i 30 kg. Det er ikke lønnsomt. Og når bonden må være mer i fjøset, og redusere antall gris per binge for å unngå at grisene spiser på hverandre eller priser hverandre ut i markedet, øker kostnadene hans.

Er TN70 innført i norsk svinehold som svar på et rop om en mer krevende gris med flere unger? Uansett er det tid for produsenter og samvirke å ta praten: Etter overproduksjon og triste NRK-bilder fra møkkete binger, er det ikke flere og sintere griser svinebøndene trenger.

Loven sier at avlsarbeidet i norsk landbruk SKAL fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse. Det er forbudt å avle slik at fysiske eller mentale funksjoner endres negativt eller vekker allmenne etiske reaksjoner. Dersom bønder med stabilt driftsopplegg opplever adferdsendringer hos dyrene sine fra et genmateriale til et annet, skal endringene altså være til det bedre.

Tallene fra slakteriene, fra Mattilsynet og fra opinionen forteller at norsk svinehold trenger gladere griser, ikke sintere griser. Bonden har ansvar for sine liv. Men når Norsvin ber medlemmene skjerpe seg, bør medlemmene svare "takk det samme". Den som justerer liv, har ansvar for konsekvensene.

Neste artikkel

Mot 265 millioner døde laks