Irsk whisky og global matkrise

Mens Europas ledere torsdag samles til toppmøte for å diskutere hvordan man skal løse den globale matkrisen, og hvordan det europeiske samarbeidet nå skal utvikles på best mulig måte fremover, skåler nei-siden i irsk whisky her hjemme etter at irske abortmotstandere stemte ned Lisboa-traktaten i forrige uke. Det er kvalmt og ansvarsløst.

I resten av verden håper man inderlig at EU finner en løsning på traktatproblemet, slik at EU kan konsentrere seg om de globale utfordringene og ikke indremedisinske spørsmål. Det er svært viktig at EU fortsetter kampen mot klimaendringene, og det er avgjørende for Balkans fremtid at EU kan ha et politisk, ikke institusjonelt fokus fremover. Skal vi få på plass en global miljøavtale i 2009, og utvide det europeiske samarbeidet med landene på Balkan, så er man avhengig av et oppegående og handlekraftig samarbeid som ikke bruker tiden sin på å diskutere institusjonelle spørsmål.

EU har vokst ut av genseren sin, og i over 10 år har man jobbet med å gi EU et nytt rammeverk slik at det skal være rom for ytterligere utvidelser og effektivt arbeid for å løse grenseløse utfordringer. Det er dette et nei eller ja til Lisboa-traktaten handler om, men dessverre var det ikke disse problemstillingene som sto høyest på agendaen i Irland. Det sørget nei-sidens propaganda for. Som en av nei-sidens aktivister så fint sa det til svensk media, der han sto i ført en T-skjorte med trusler om innføring av abort og dødsstraf «et nei, er et nei uansett hvorfor».

Vi er alle tjent med et reformert EU som er mer handlekraftig og mer demokratisk, og jeg har ingen ting til overs for nei-sidens egoistiske fyllefest. Når rusen er sovet ut og hverdagen kommer skulle jeg gjerne likt og visst hvordan de har tenkt til å løse de grenseløse utfordringene uten samarbeid. Et nei er virkelig ikke et nei uansett hvorfor.