Det er svært dårlig miljøpolitikk å bygge ned norsk storfekjøttproduksjon. Vi mangler i dag 30.000 kyr for å få markedsdekning for norsk storfekjøtt. I løpet av få år vil dette antallet stige til 60.000 hvis ikke tiltak settes i verk.

Ved å fortsette å tilby kjøttprodusentene de dårligste rammevilkårene blant landbruksproduksjonene, er regjeringen indirekte med på å øke avskogingen i Amazonas.

I dag finnes det 73 millioner kveg i Amazonas. Det er ti ganger mer kveg enn mennesker i verdens største regnskog.

I motsetning til i Norge er det svært god økonomi å holde kveg i Amazonas. Jorda her koster en tiendedel av øvrig mark i Brasil. Og bøndene trenger verken hus eller utstyr til fôrberging.

En brasiliansk storfeholder har et dekningbidrag på 2-3000 kroner per okse. Det er omtrent det samme som i Norge. Og så kan man jo sammenligne øvrige levekostnader mellom landene.

Skogen brennes og ryddes for stubber og det såes gras. Etter fem år er jorda tørket ut, og man må rydde nytt land.

Produksjonen er lav. En okse trenger tre år for å oppnå slaktevekt. I Norge skjer samme produksonen på rundt 16 mnd. Arealkravet for den brasilianske oksen er altså minst 3 ganger så stort som for den norske.

Av de totale utslippene av CO2 i verden står avskoging for 20 prosent.

Så kjære Kristin Halvorsen og Erik Solheim: Ta også disse momentene med i vurderingen når dere skal vurdere kostnadene for et norsk landbruk. Det er uansvarlig miljpøpolitikk og bygge ned det norske landbruket. Ved siste telling var det en nedgang på 2000 ammekyr i Norge. Det er første gangen denne kurven peker nedover.

Erlend Røhnebæk, styreleder i TYR (Norsk Kjøttfeavlslag)