Vinterkaos på veiene

Norge er fremdeles et vinterland med mye vær. Da er det ikke enkelt å være bilist med lett blanding av piggfritt og pigg samt noen på sommerdekk. Ei heller er det lett å være i et brøytekontraktsforhold med Statens veivesen, med deres standarder, som ikke passer til det norske vinterværet.

I radioen hører vi fra veivesenet at det må saltes preventivt før snøen kommer, og mens snøen laver ned, og etter at det har slutte å snø.

Men: Salt i forbindelse med snø utløser en kjemisk reaksjon som er avhengig av varme. Varmen tas fra veibanen som kjøles sterkt ned, og reaksjonen pågår så lenge det er nok saltkonsentrat. Dette blir en kuldeblanding. I det øyeblikk prosessen går ut og saltet er utvannet, fryser dette, og danner en ishinne under snøen som fortsatt laver ned. Jo lavere temperatur, desto verre.

Nå begynner føret å bli utfordrende, for de fleste kjøretøy har salt i sine vinterdekk som gjør de sleipe. Saltbilen kommer på nytt og salter i mye nysnø som omdannes til sørpe. Her begynner vi å få skikkelige problemer med å manøvrere kjøretøyene og kaoset med mange ulykker er et faktum.

Det hjelper knapt nok med kjettinger, fordi saltisen er hard og seig, slik at lastebilene spinner sidelengs og havner i grøfta til slutt.

Dette med salt er ren fysikk, og alle som beslutter veivedlikehold på vinteren er klar over dette. Det noen små haker her, salt er billig og veivenet er unntatt forurensningsloven.

I virkeligheten påtvinges vi et vinterføre som er direkte livsfarlig for oss veifarende.

Kjemisk vintervedlikehold må være unntaket og ikke regelen, det finnes flere alternativer til salting. Sverige har mer enn halvert sitt saltforbruk de siste 10 åra, og færre ulykker er en del av deres fortjeneste.