Nonsens om flytting av ulv

Merete Furuberg har lansert et forslag om at man skal flytte en av flokkene i Elverumsområdet sørover, for å avhjelpe presset der og fordele byrdene - et utslag av det såkalte byrdefordelingsprinsippet som enkelte politikere lanserte i forkant av den siste Rovdyrmeldingen.

I den forbindelse trekker Furuberg frem erfaringene fra USA som hun bruker som et eksempel på hvor vellykket en slik flytting kan være. Dette er feil. Carles Vila, som arbeider ved Universitetet i Uppsala sammen med professor Ellegren, har beskrevet hva som skjedde i USA.

I staten Idaho skjedde gjeninnføringen av ulv ved at man slapp ut en del ulver som var fanget i Canada. Disse dyrene var meget stresset og forsvant i alle retninger, og ble skutt så snart de nærmet seg bebodde områder. Dette er det samme mønsteret som gjentok seg på Finnskogen i 1984, og som indikerer at der også var det snakk om utsatte ulver.

I Yellowstone benyttet man seg av en annen metode: Ulvene ble først samlet i store innhegninger i flere måneder for at de skulle få anledning til å tilvenne seg det nye stedet og sine artsfrender og danne familiegrupper. Disse gruppene holdt seg nær hegnene etter at de var sluppet ut, og fortsatte å leve i området. Dersom Furuberg ønsker å flytte ulvene lengre sør i Brustad-sonen, så er det spørsmål om hvem som skal betale dette 3-4 m høye gjerdet, hvor det skal plasseres og om lokalbefolkningen der setter pris på en slik «omsorg» fra Senterpartiet.

Dessuten må vel vi forvente at Furuberg skjønner at slik flytting av ulv har skjedd regelmessig de siste 10 årene, blant annet fra Koppang til Halden, videre at dette forslaget vil være med på å legalisere utsetting av ulv!

Men det er kanskje det Senterpartiet ønsker?

Lars Toverud