Murmansk har lenge vært kjempen blant arktiske byer. Men folketallet har falt så dramatisk at byen er forbigått av Arkhangelsk. I følge Thomas Nilsen i Barentssekretariatat bor det snart bare 330.000 mennesker i byen. For et par tiår siden hadde byen om lag 450 000 innbyggere. Da bodde det 1,2 millioner mennesker på Kolahalvøya. Nå er her mindre enn en million. Visste du forresten at Kola kommer av det samiske ordet for «fisk», på nordsamisk guolli?
Urfolkskontor
Anna Prakhova som i mange år har talt samenes sak forteller stille om hverdagen. Den har vært og er fortsatt smertefull. I årtier har denne minoriteten blant minoriteter vært utsatt for mye mer enn russifisering. En nylig utgitt bok av fotojournalisten Aleksander Stepanenko, Rasstreljannaja Semja, forteller om de forsvunnede familier, de som ble tatt av dage under Stalin. Det dreier seg om overgrep som historien til nå har fortiet, men som kanskje en gang blir rullet opp til fulle. Mot disse grusomheter kan kun sannheten tale. I år 2004 har de 1600-1700 samene som bor på Kola mer enn nok med å klare seg. Arbeidsløsheten er ufattelige 70 prosent!Det er opprettet et barentskontor for urfolk i Murmansk etter initatitiv fra det norske Sametinget, også støttet av Barentssekretariatet. Kontoret skal fastholde kontakter mellom urfolkene nenets, vepsere og samer i regionen, men også utvikle forbindelsene mellom urfolkene og den russiske majoritetsbefolkningen. Kontoret blir ledet av Roman Mikhalyuk og en kan håpe at det når målet om å:
- Samle informasjon om urfolkene i regionen
- Utvikle forbindelsene med arbeidsgruppen for urfolk i Barentsssekretariatet og andre offisielle institusjoner i regionen
- Være sekretariat for Verdensrådet for urfolk (WCIP) når mø ter avvikles på russisk område
- Assistere lokale urfolksorganisasjoner i vanskelige saker
- Hjelpe til med fonds og andre former for finansisering
- Delta i det internasjonale urfolksarbeidet (bipo@murman.ru)
Ressursene
Ressursene i det russiske nord er formidable. Kolahalvøya må være ett av verdens rikeste geologiske områder. Nikkelverket, som mange har hørt om på grunn av forurensningene, ryker fortsatt og går med overskudd. Økonomien på Kolahalvøya er påviselig blitt mye bedre, som i Russland for øvrig. I kriseåret 1998 hadde Russland en nedgang i BNP på 5,8 prosent. Så kom omslaget. Året etter steg BNP med ti prosent for så å stabilisere seg på seks-syv prosent årlig. Industriproduksjonen har også gått opp tilsvarende. Hovedkildene har vært mineraler og fisk. (Kilde: Goskomstat, CBR).Men nå venter kappløpet etter det sorte gullet, olje, og det usynlige sølvet, gassen. Det svirrer i opplysninger om hva Russland har ansvar for i nord. I oktober 2002 inngikk Russland og USA en avtale om salg og kjøp av petroleumsressusrer. USA vil i årene framover kjøpe 15-20 prosent av den energien landet trenger fra Russland. 50 prosent av Russlands statsinntekter kommer i dag fra petroleum og annen energi. Oljereservene i russiske Arktis er beregnet å utgjøre om lag en tredjedel av Iraks reserver eller en sjettedel av hva Saudi Arabia rår over. Av verdens petroleumsreserver skal en fjerdedel befinne seg i Arktis, i følge meldingen Mot nord (NOU 2003:32).
Russland er et mye mer stabilt område enn Midt-Østen og de politiske kostnadene ved å ta ut oljen her fra er langt lavere enn fra Midt-Østen. Transportveien er om lag like lang. Hva gjelder gass, beregnes alene feltet Shtokmanovskoje å være dobbelt så stort som Trollfeltet. Men det svirrer av navn på olje- og gassfelt i russiske nord: Murmanskoye, Ludlovskaya, Kildinskoye, Priraslomnoje, Dolginskaya...
Trafikken på byens hotell er tett og diskoteteket på Meridian holder det våken til klokken 0400 om du havner i feile etasjer. Her lander amerikanere som kommer inn fra flyplassen i feite limousiner og her er russere som opererer på oppdrag fra president Putin, nok en russisk statsleder som har satt seg fast i Tsjetsjenia.
Murmansk 2004 kan bli en viktigere by for Nord-Norge enn Oslo. Den økonomiske utviklingen her nord kommer til å ploge vei mot en virksomhet som ingen i dag forstår omfanget av. Kappløpet etter de enorme energiressursene vil neppe gå pent for seg. De små urfolkene risikerer å agere tilskuere til at rikdommene fra deres områder blir tappet ut, slik nenets- og komifolkene nå opplever. Russland har et fryktelig rykte på seg når det gjelder behandling av de 26 arktiske urfolkene. Gorbatsjov innså dette før han måtte tre av, og talen hans 1. oktober 1987 minnes ennå i Murmansk. Her innså han at hverdagen deres måtte endres til noe langt bedre. Etterpå har lite skjedd for å redde nordfolkene fra nød og elendighet. Frostrøyken over byen en februardag 2004 kan være et symbol på den politikken som den russiske presidenten fører. Moskva styrer med hard hand over Murmansk. Men Murmansk og utviklingen kan bli så viktig for Nord-Norge at byen blir viktigere for landsdelen enn Oslo.
Publisert mandag 08.03.2004 kl. 07:30
