Siden mye står på spill for jordbruk både i Norge og utviklingsland, trenger vi en offensiv, positiv, kreativ og aktiv plan for alliansebygging. Det fins forslag fra utviklingsland som Norge bør støtte aktivt og videreutvikle. Spesielt bør Norge støtte et forslag om å redusere dumpingeksport, og et annet om at hvert land må ha rett til å produsere basismat for egen befolkning.
Reduser dumpingeksport
Gruppen av India, Brasil, Kina, Sør-Afrika, Argentina, Nigeria med flere (G20) foreslår at innenlandsk støtte til jordbruksprodukter som eksporteres, skal reduseres mest, med tanke på eliminering. Når land som driver storstilt jordbrukseksport gir innenlandsk støtte til produkter som havner på verdensmarkedet, fungerer det som dumping, ved at produktene selges billigere enn produksjonskostnadene. Det er positivt at Norge reiste dette forslaget i 2003. Det er enda mer gledelig at en gruppe av land som representerer over 51 prosent av verdens befolkning og 63 prosent av verdens bønder tok det opp som sitt eget krav til WTO ministermøtet i Cancun, Mexico 10.9.2003.Utviklingsland skades av dumpingeksport av mat, fra de store eksportlandene som gir mye subsidier til jordbruket, særlig EU og USA. Blant annet blir utviklingsland utkonkurrert på sitt eget hjemmemarked.
India med flere leverte forslag foran WTO ministermøtet i Seattle 1999, der de understreket at jordbruket betyr mye for landet innen matberedskap, bygdeutvikling, sysselsetting, verdiskaping og reduksjon av fattigdom. Også i Norge er matberedskap og levende bygder gode argumenter for jordbruket. Dessuten har Norge liten jordbrukseksport.
Da India leverte sitt forslag, argumenterte Norge for et landbruk med mange funksjoner. Indias argumentasjon var jo nettopp å beskrive hvilke mange viktige funksjoner jordbruket har i deres land. Problemet med “det multifunksjonelle landbruket”var at EU brukte det, samtidig som de forsvarte sin eksportdumping av mat som utkonkurrerte bønder i utviklingsland. Utviklingslandene var irritert på EU sin praksis. Internasjonale pressebyråer refererte fra Seattle at alliansen av EU, Norge med flere ikke ville fjerne eksportdumping av mat.
Dette var uheldig. Nå kan vi lære av det og gå videre. Da er det viktig å holde fast ved og styrke at landbruket har mange positive funksjoner, som matkvalitet, levende bygder, kulturlandskap, matberedskap osv. Samtidig er det nødvendig å si nei til eksportdumping.
Derfor bør Norge arbeide aktivt for å støtte og bygge allianse med gruppen av India, Brasil, Kina, Sør-Afrika, Argentina, Nigeria med flere (G20) sitt forslag om at innenlandsk støtte til jordbruksprodukter som eksporteres, skal reduseres mest, med tanke på eliminering.
Retten til å produsere basismat
33 utviklingsland (G33) har en allianse for strategiske produkter og spesielle sikkerhetsmekanismer, for å beskytte dem mot billig subsidiert jordbruksimport. Dette er mange netto matimporterende land. De mener at spesiell og differensiert behandling av utviklingsland i WTO jordbruksavtalen var for lite for å nå målene for matberedskap, fattigdomsreduksjon og bygdeutvikling. Importvernet er viktig,spesielt for fattige land som ikke har penger til å støtte innenlandske produsenter.
Alliansen av 33 land leverte et brev til WTO 4.12.2003, der de ber om at utviklingsland må sjøl kunne bestemme hva som er spesielle produkter. Hvert land har sine egne spesielle produkter, og er best egnet til å identifisere dem. Spesielle produkter skal stå som en egen kategori og være unntatt fra tollreduksjoner og nye forpliktelser for tollratekvoter (minimum markedsadgangskvoter). Spesielle produkter skal ikke bli utvannet ved å plasseres under en formel for tollreduksjon. En spesiell sikkerhetsmekanisme for utviklingsland må etableres og de spesielle produktene må ha automatisk adgang til sikkerhetsmekanismen.
Mauritius og Sør-Korea er både med i 33 lands-alliansen og har arbeidet tett sammen med Norge, Japan, Sveits i alliansen for et landbruk med mange funksjoner. Norge, Japan, Sveits, Sør-Korea og Island har felles situasjon med mange av de 33 landene i at 50 prosent eller mer av maten som spises i landet importeres.
Norge bør aktivt støtte utviklingslandene i G33 og diskutere med dem og med andre netto matimporterende industriland å konkretisere prinsippet om strategiske produkter og sikkerhetsmekanismer til at hvert land har rett og plikt til å produsere basismat (av spesielle strategiske produkter) for egen befolkning og til å bruke importvern (toll eller kvantitativt importvern) (og innenlandsk støtte) for å få til det, så lenge de har et effektivt system for markedsregulering som hindrer overproduksjon og dumpingeksport.
