Skogen er fantastisk! Den er viktig for oss. Vi ser det i litteraturen som
beskriver hvordan den ga ly mot været, bygningsmaterialer og ved til
oppvarming. Gjennom jakt, fiske og bærplukking byr skogen på mat. Og ikke
minst gir den inntekter til skogeiere og skogsarbeidere og skatteinntekter
og eksportinntekter til landet. Skogens rolle i klimasammenheng blir enda en
viktig oppgave. Det betinger at skogeierne forynger når de hogger.
Vi har aldri klart å kle fjellet slik Bjørnson lot trærne fabulere om i
bondefortellingen Arne. Men redusert husdyrbeiting og varmere klima i dag
gjør at skogen kryper oppover lisidene. I innlandet står det nå voksterlig
og fin skog der det for hundre år siden var langt mellom de store trærne, og
i kystskogområdene har iherdige bønder, skoleklasser og andre sørget for at
det nå vokser fin og rettvokst barskog der det før bare vokste kronglete
krattskog.
St. meld nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av
løsningen gjør det klart at vi ikke klarer å gjennomføre våre klimatiltak
uten skogen. Og vi klarer ikke å skaffe nok energi, inntekter og verdier til
distriktene uten den. Det spesielle med dette klimatiltaket, er at det
samtidig gir et viktig bidrag til framtidig næring.
Jo mer skog som vokser opp, jo større lager er skogen for CO2. Og jo bedre
denne skogtilveksten blir utnyttet som byggevarer, møbelvirke og til energi,
jo mer fossilt brensel kan erstattes både til fyring og til bearbeiding av
andre byggevarer som stål og betong. I tillegg øker verdiskapingen i
næringssvake områder. For å kunne hevde at dette er en langsiktig effekt, er
betingelsen at skogeieren sørger for en ny generasjon etter hogst.
Denne regjeringen har benyttet enhver anledning til å styrke satsingen på
skog. Vi startet denne gjenoppbyggingen etter tiår med reduserte og svekkete
rammebetingelser for skogsektoren. Fra tidlig på 1990-tallet er
bevilgningene til skogbrukstiltak stadig blitt redusert. Samtidig har de
relative tømmerprisene sunket, og dermed er verdien av skogen redusert. For
skogsektoren har nok dette gitt inntrykk av at skog ikke er så viktig lenger
- og vi ser nå tydelige resultater av disse magre årene.
Hogsten av tømmer ligger på samme nivå som den alltid har gjort, enda
tilveksten i skogene er svært høy på grunn av den store
skogplantingsinnsatsen fra 1920 og framover. Investeringene i ny skog ligger
imidlertid nå på et lavmål - langt lavere enn jeg kan akseptere med de
rammebetingelsene vi nå har fått til i skogpolitikken.
Skogfondsordningen er kraftig forbedret. Om tilskuddene kanskje ikke er så
gode som de var rundt 1990, er de klart bedre enn da den rød-grønne
regjeringen tiltrådte i 2005. Da er det ikke akseptabelt at planteinnsatsen
er så dårlig som nå. Mange skogeiere unnlater å følge opp sitt lovpålagte
ansvar om å sørge for ny skog etter hogst. Jeg sender derfor i disse dager
et brev til fylkesmennene der jeg varsler økt kontroll og oppfølging av
skogeiere som hogger granskog, men som ikke sørger for tilfredsstillende
foryngelse etter hogst. Framtidsskogen svekkes dersom dette får vedvare - og
skogens rolle i klimasammenheng blir også dårligere enn vi har planlagt.
Skogens rolle i klimasammenheng er også omdiskutert ser jeg. I St. meld nr. 39
(2008-2009) synliggjør vi skogens betydelige rolle i klimasammenheng - både
i dag og for framtida. Dette sammenfaller svært godt med hva FNs klimapanel
også sier om skogens rolle. Også Klimakur har det samme budskapet.
Skogen er en fornybar ressurs. I det siste hundreåret er det tatt ut ca. en
milliard kubikkmeter trevirke fra norske skoger. Parallelt er skogens
kubikkmasse bygd opp fra ca. 300 millioner kubikkmeter rundt år 1900 til mer
enn 750 millioner kubikkmeter i dag. Skogens tilvekst har også økt
betydelig. I dag er den på over 25 millioner kubikkmeter hvert år, mens
avvirkningen samlet sett ligger rundt 10 millioner kubikkmeter. Dette er
resultater av en bevisst skogforvaltning for å sikre gode skogressurser for
framtida.
Dette har også vært en fantastisk innsats for å styrke skogens rolle i
klimasammenheng. Skogen samler CO2 og lagrer karbon. Friskt trevirke er en
karbonbank, og skogens årlige tilvekst reflekterer rollen som
karbonstøvsuger.
I Klimameldinga har vi skissert at dette er funksjoner vi vil styrke framover
samtidig som vi også vil styrke skogens bidrag til energiforsyningen. Siden
forbrenning av fossil energi i all hovedsak har gitt oss klimakrisa, er
redusert bruk av fossil energi og økt bruk av fornybar energi løsningen. I
meldinga er det derfor skissert en strategi der økt oppbygging av skog og
økt avvirkning går hånd i hånd. På den måten investerer vi litt av dagens
skogkapital i økt bruk av fornybar energi i stedet for fossilt brensel
samtidig som vi gjennom økt avvirkning frigjør plass til nye skogplanter med
større støvsugerevne. På helt kort sikt vil dette klimatiltaket ikke bidra
til å redusere klimagasskonsentrasjonen i atmosfæren. Dette fordi skog på
våre breddegrader bruker lang tid på å gjenvinne det karbonet som frigjøres
som CO2 ved forbrenning. På lengre sikt vil imidlertid dette i betydelig
grad styrke klimabidraget fra skogsektoren.
For meg virker det pussig at noen for alvor mener at vi i mindre grad bør
bruke denne fornybare ressursen i klimakampen.
Lars Peder Brekk
Landbruks- og matminister (Sp)
Publisert onsdag 16.06.2010 kl. 07:07 (Sist endret onsdag 16.06.2010 kl. 07:21)
Siste innenriks
