437 reiselivseksperter fra hele verden har talt. Gjennom magasinet National Geographic Traveler kåret de, i høst og for andre gang, det norske fjordlandskapet til verdens vakreste og best bevarte.
«Et praktfullt landskap! I Norge er vi veldig flinke til å forvalte og ta vare på naturperlene våre. Miljøkvalitetene er på høyeste nivå. Landskapet er overveldende og storartet. De ikoniske fjordene er så unike at det er vanskelig å forestille seg noe annet. Lokal kultur har satt spor langs kysten og i fjellet og gir et ideelt overblikk over en godt bevart bygdekultur», lyder det unisont fra reiselivsekspertene.
Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning (DN) vurderer fjordlandskapet i Hardanger som ett av de høyest verdsatte landskap.
Nå kjempes det på mange fronter for at dette unike landskapet skal bevares, også for kommende generasjoner. I Hardanger er dette en kamp som har pågått i fem år. Folkeaksjonen i Hardanger med støtte fra Naturvernforbundet, Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Friluftslivets fellesorganisasjon (Frifo) har med ulike virkemidler kjempet mot det storstilte prosjektet –en 420 kV og 90 km lang kraftlinje fra Sima til Samnanger, som Statsnett i 2008 fikk konsesjon til å bygge.
Opptil 46 meter høye master skal gå gjennom fem kommuner, over fjord, fjell og uberørt natur. At dette vil rasere et vakkert naturlandskap er det ingen tvil om. Konsesjonstillatelsen er påklagd, og klagen er til politisk behandling i Olje- og energidepartementet. På oppløpssiden jobber motstanderne av gigantmastene på spreng for at klagen skal bli tatt til følge.
Som en av påklagerne er Friluftslivets fellesorganisasjon (Frifo) som er paraplyorganisasjon til 13 av de største friluftslivsorganisasjonene her i landet, opptatt av at alternative løsninger blir utredet. Med et aktivt fokus på natur- og friluftslivshensyn ser Frifo på kraftoverføring med jord- og sjøkabling, der det er mulig, som et mer fornuftig alternativ. Det er et alternativ som vi mener at NVE ikke har utredet grundig nok.
Frifo ønsker et sterkere fokus på helhetlige landskapsverdier, som dekker både lokale, regionale, nasjonale og internasjonale verdier.
I likhet med Folkeaksjonen i Hardanger krever også Frifo en ny helhetlig kostnadsfordeling av sentralnettet. Det er ikke godt nok å argumentere med at prislappen tredobles, fra en milliard til tre milliarder med en kabelløsning, og at det er private forbrukere som må betale. Dessuten er gigantmaster med lange luftspenn gammeldags teknologi. Behov for ny kraftoverføring er det først og fremst oljeindustrien som har. Og det er naturlig at denne industrien, som den største forurenseren, må være med på å betale ekstraomkostningene med jord- og sjøkabling. En ideell løsning vil være et interdepartementalt samarbeid, der man kombinerer framføringen av kabler med annen nyttig infrastruktur som for eksempel veier.
Frifo er ellers av den oppfatning at kraftbehovet ikke er dokumentert godt nok. Undersøkelser viser at olje- og gassproduksjonen ved Troll vil opphøre etter 2023. De nærmeste årene vil det også skje en gradvis nedbygging av tungindustrien i fjordene. Vi aksepterer derfor ikke at kortsiktige kraftbehov løses med ødeleggelse av unik norsk natur.
Nå viser det seg også at det verken er behov for eller samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge gigantmastene gjennom Hardangers vakre naturlandskap. Det ble nylig slått fast i tre uavhengige analyser utført av Samfunns- og næringslivsforskning AS, SNF ved Norges Handelshøyskole, NTNU i Trondheim og Vista Analyser i Oslo på oppdrag fra Den Norske Turistforening. Dette er rapporter som olje- og energiministeren bør finlese.
Regjeringspartiene har, i den nye Soria Moria-erklæringen, gått sterkt ut og lovet at miljø og klima skal stå høyt på dagsorden i inneværende stortingsperiode. –Norge skal være et foregangsland i miljøpolitikken og vi forsterker innsatsen for fornybar energi. Det skal legges bedre til rette for å gjøre miljøvennlige valg. Her må det offentlige Norge gå i front, sa Kristin Halvorsen i sin presentasjon av erklæringen.
Regjeringen har nå en ypperlig anledning til å følge opp sine løfter med mer miljøvennlige og ikke minst estetiske løsninger når kraftnettverket gjennom det sårbare og storslagne Hardanger-landskapet skal forsterkes.
Og skorter det på kunnskap og vilje hos våre politikere, kan de bare å ta danskebåten til nabolandet og lære av sine danske kollegaer. Ny dansk kabelpolitikk har nemlig som målsetting at alle luftspenn i landet skal under jorden innen 2040. Ære være de danske politikernes vilje til å handle natur- og miljøvennlig!
Øystein Dahle, styreleder i Friluftslivets fellesorganisasjon
25.01.2010 10:11
