Eilert Gezelius i Boden i Nord-Sverige har i et intervju med Jakt & Jägare innrømmet at han har satt ut ti ulver i Nord-Sverige på slutten av 70-tallet

Angivelig skal disse være av canadisk opprinnelse og blitt hentet i nærheten av Alta av Gezelius og hans venner, og kjørt inn til Sverige via Finland, to og to om gangen.

Selvfølgelig er Olof Liberg hos Skandulv ute med en gang og sammenligner Gezelius med Thomas Quick og hans fantasimord, i seg selv en helt usmakelig sammenligning, som røper at Skandulv nå kanskje begynner å føle seg utrygge?

Hvem blir den neste?

I 2001 skrev jeg følgende i boken min: «I 1976/77 dukket det opp til sammen cirka 20 ulver fordelt på seks grupper i Nord-Sverige. Samene mente at disse hadde blitt satt ut på grunn av de dårlige jaktegenskapene. Nickolaus Kuhmunen, som jobbet i Landbruksnemdens reinnæringsavdeling i Norrbotten, sa i et intervju med Jaktjournalen 6. juli 1978, at en del av disse ulvene måtte være utsatt. I Viltrapport 33 fra DVF (Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, forløperen til DN) fra 1984, skriver forskerne: «Fram til høsten 1977 var det kun en ulv i Nord-Sverige. Når en så i november 1977 og gjennom hele vinteren til og med mai 1978 kunne identifisere hele 8–9 ulver i Norrbottens län, var dette en stor overraskelse (!)». (Gezelius sier at han har satt ut ti dyr.) Vinteren 1978/79 ble det sporet i alt ti dyr øst for Kiruna, men på slutten av 1979 ble det bare registrert ett dyr, og i 1980 var det «game over». Svenskene sa at dette var ulver fra øst som hadde vandret inn sommeren 1977, men professor Erkki Pulliainen ved Uleåborg Universitet sa ifølge Jaktjournalen nr. 6/7 1978 at «vargarna i norra Sverige har inte invandrat från Finland. Gränsbevakningen har inte gjort några iaktagelser på 70-talet som tyder på at de skulle ha vandret inn til Sverige. Det måste vara så at ni har egna vargar däruppe i norra Sverige.» Så sant som sagt: Gezelius & Co ordnet det. Jeg skal ikke si «hva sa jeg», men les mer på http://www.rovdyr.org/arkiv/toverud_bok.pdf.

Liberg sier videre i intervjuet med Jakt & Jägare at «Vi skulle på en gång kunne se om det fanns DNA från kanadensiska vargar i den svenske vargstammen. Det vi ser i DNA- proverna är att den svenska vargen kommer från Finland och västra Ryssland.» Plutselig har alle ulvene kommet østfra, men ifølge Liberg og hans kumpaner er det bare 16 stykker som har kommet fra øst i perioden 1983–2008. Dersom alle har kommet fra øst, som han sier nå – hva er da poenget med å lage slik oppstuss hver gang det kommer inn en ny ulv, slik det skjedde senest nå i Nord-Trøndelag?

Det var fem kanadiske ulver i dyreparken i Lycksele i 1975 som etter sigende skulle ha blitt avlivet i parken og erstattet med fire ulver fra Skånes Djurpark. Samene i området påstår at ulvene fra Lycksele ble sluppet ut i Nord-Sverige. Kanskje? Da skulle man i så fall kunne påvise dette ved DNA-testing?

Professor Hans Ellegren publiserte i 1996 sammen med 2 kolleger en avhandling med tittel «The genetical history of an isolated population of the endangered grey wolf: a study of nuclear and mitochondrial polymorphisms». Poenget med avhandlingen er å beskrive den genetiske historien for de ville ulvene i Sverige fra 70-tallet og fram til begynnelsen på 90-tallet. Utgangspunktet har vært 21 ulver fra svenske dyreparker og 15 ville ulver, blant disse to stykker som ble skutt i Norrbotten i 1977 og 1979. De ville ulvene ble delt i to grupper, en fra Nord-Sverige som besto av to ulver og en fra Sør-Sverige som besto av 13 ulver. Det er utført en genetisk sammenligning mellom disse ulvene, eller grupper av ulver. Jeg har skrevet mer utførlig om dette i en annen sammenheng, og skal bare ta med konklusjonene her.

Genetisk variant W1 var til stede i alle ville ulver fra Sør-Sverige. W1 ble også påvist i dyreparksulvene og kunne bli identifisert som morslinjen fra den svenske tispa som var grunnlaget for disse.

Variant W2 ble bare funnet i dyreparksulvene og representerte morslinjen fra den russiske tispa som ble introdusert i 1983.

Variant W3 og W4 ble bare funnet i de to ulvene som ble skutt i Nord-Sverige i 1977 og 1979.

De to ulvene som ble skutt i Nord-Sverige i 1977 og 1979, atskiller seg altså genetisk fra ulvene fra Sør-Sverige, de har en gentype som ikke finnes i ulvene fra Sør-Sverige fra 1984 og framover. Omvendt er det en gentype i gruppen fra Sør-Sverige som ikke finnes i gruppen fra Nord-Sverige.

I tillegg fant man en gentype i gruppen fra Sør-Sverige som man ikke fant blant dyreparksulvene som stammet fra de opprinnelige parene fra Sverige og Finland.

Dette viser at ulvene som ble skutt i Nord-Sverige ikke kan være i slekt med ulvene i Sør-Sverige, og dermed ikke kan være grunnleggere av stammen der. Dette innebærer at det har vært to ulike genetiske ulvestammer i Sverige. Først en i Nord-Sverige, deretter en helt ulik i Sør-Sverige.

Professor Ellegren har bekreftet overfor meg at ulvene i nord ikke ble testet for et eventuelt slektskap med kanadiske ulver.

En annen konklusjon i avhandlingen er at de frittlevende ulvene fra Sør-Sverige viser samme høye grad av innavl som ulver oppfostret i dyrepark. Kanskje ikke så underlig.

På andre områder er det også forbausende stor overensstemmelse mellom dyreparksulvene og de ville ulvene fra Sør-Sverige.

Uansett kan vi konkludere med at Olof Liberg lyver når han sier at den svenske ulven kommer fra øst, og bare fra øst. Det har vært ulver i Nord-Sverige med en annen opprinnelse, som professor Ellegren har genprøver av. Allerede for fire år siden fikk jeg indikasjoner på at ulvene som ble skutt i Norrbotten, kom fra Canada. At dette nå blir bekreftet av Eilert Gezelius er interessant, for å si det forsiktig. Tilsvarende må det være meget positivt for Eilert Gezelius at professor Ellegrens konklusjon støtter opp under hans beretning!

Lars Toverud