I slutten av oktober 2009 deltok undertegnede på et seminar i forbindelse med Trondenesdagene 2009 i Harstad. I den anledning fikk jeg mulighet til å befare kirkegårdsmuren ved Trondenes kirke, Norges nordligste middelalderkirke bygget i stein.
Denne muren er av mange blitt tolket som en forsvarsmur for kirken på bakgrunn av sin spesielle utforming med en høyde på opp mot tre meter, og to murte tårn ut mot havet i øst. I høy- og senmiddelalderen foregikk en norsk bosetningsekspansjon østover langs kysten av det som i dag er Finnmark fylke. Denne ekspansjonen kom i konflikt med karelske og russiske interesser på Nordkalotten, noe som førte til en væpnet konflikt mellom nordmenn på den ene siden, og karelere støttet av bystaten Novgorod på den andre.
Hensikten med den spesielle kirkegårdsmuren på Trondenes kan derfor ha vært å beskytte kirken mot de mange karelske/russiske plyndringstokter som rammet de nordlige delene av Hålogaland gjennom store deler av middelalderen, blant annet Bjarkøy like nord for Trondenes og Lenvik prestegård.
Som befestet kirkegård er Trondenes unik i norsk sammenheng. Befestede kirker, enten ved at de har en befestet kirkegårdsmur, at selve kirken er befestet, altså at kirken er en såkalt »forsvarskirke», eller at det er bygget et kastell eller andre festningsverk inne på kirkegården, er i middelalderen hovedsakelig kjent fra den katolske kristenhetens randsoner.
I Norden finner vi dem hovedsakelig i Finland, i Kalmarregionen, på Bornholm og i noen grad ellers i Danmark. Unntak finnes selvsagt, og det har vært nevnt at tårnet inne på kirkegården til søsterkirkene på Gran på Hadeland kan være et slags kastell. Dette er det imidlertid vanskelig å fastslå sikkert, og som befestet kirkegårdsmur er muren på Trondenes uansett unik i norsk sammenheng, og ett av ganske få materielle kulturminner som vitner om de konflikter som oppstod i forbindelse med norsk kolonisering av det som i dag utgjør Finnmark fylke.
Til min forskrekkelse så jeg imidlertid ved mitt besøk på Trondenes at både mur og tårn i den senere tid har fått betydelige skader. Skader på kirkegårdsmuren på Trondenes er for så vidt ikke noe nytt, ett av tårnene ble bygget opp på nytt etter at det raste ut i mellomkrigstiden, men det er da et paradoks at man har latt dette automatisk fredede og unike kulturminnet få starte å forfalle på nytt.
Området er delvis avsperret, men jeg kunne likevel se at deler av ringmuren samt deler av det nordre tårnet, som sammen med det søndre tårnet i følge en skriftlig kilde fra 1700-tallet skal ha vært høyere enn hva de er i dag, hadde fått skader i form av utrasinger. I det klimaet man har i Sør-Troms vil skadene medføre vanninntregning og påfølgende frostsprengning i løpet av vinteren og våren, noe som kan medføre ytterligere utrasing. For kirkevergen må det være et betydelig problem at et automatisk fredet kulturminne til daglig utgjør en fare for besøkende ved kirken.
Med den unike stilling kirkegårdsmuren på Trondenes har med tanke på høy verneverdi, både med grunnlag i kunnskapskriterier og ikke minst opplevelsesverdier, er det betimelig å spørre hvor kulturminnemyndighetene befinner seg i denne sammenheng. Hvorfor har ikke Riksantikvaren eller det regionale kulturminnevernet i tilknytning til Troms Fylkeskommune kommet på banen?
En årsak til dette er kanskje at kirkegårdsmuren på Trondenes ikke er registrert som ruin hos de antikvariske myndighetene. I «Håndbok i Konservering av Ruiner fra Middelalderen», utgitt av Riksantikvaren i 2003, er det listet opp 79 middelalderruiner i Norge. Kun èn ligger i Nord-Norge, St. Knuts kirkeruin på Tilrem i Brønnøy. Hvorfor kirkegårdsmuren på Trondenes ikke er tatt med er en gåte all den tid man vet at Riksantikvaren skal være kjent med denne.
Her finner vi nok også årsaken til at kirkegårdsmuren på Trondenes heller ikke er inkludert i Riksantikvarens pågående ruinprosjekt som har som formål å bevare et antall ruiner i Norge, hovedsakelig kirkeruiner. I nevnte håndbok utgitt av Riksantikvaren i 2003 kan vi lese følgende definisjon på side 8: I en ruin er murene nedrast og kistemuren står åpen for videre nedbrytning. På side 11 kan vi videre lese følgende: Med en ruin menes i vår sammenheng restene over eller under bakken etter en bygning av stein eller tegl lagt i kalkmørtel . Dette er omtrent en eksakt beskrivelse av hva som er tilfellet med kirkegårdsmuren på Trondenes.
Undertegnede oppfordrer derfor på bakgrunn av dette på det sterkeste antikvariske myndigheter til å komme på banen så raskt som mulig når det gjelder kirkegårdsmuren på Trondenes. Kirkegårdsmuren bør dessuten ideelt sett snarest komme inn under Riksantikvarens ruinprosjekt både på grunn av murens høye verneverdi, og den generelle lave representativiteten for Nord-Norge innenfor prosjektet.
Inge Sørgård, arkeolog Helgeland Museum
20.11.2009 09:58
