Tenk om det var forbudt å utveksle frø blant bønder? Tenk om det bare var lov å dyrke genetisk ensartede plantesorter? Da ville de gamle plantesortene fort forsvinne og vi ville miste mye av det genetiske mangfoldet som danner grunnlaget for norsk matproduksjon. Nettopp slik er lovgivningen i Norge i dag.

Siden 2004 har det vært forbudt for bønder å utveksle såvarer i henhold til EUs regelverk, innført i Norge gjennom EØS-avtalen. Også omsetningen av såvare fra plantesorter som ikke står på norsk offisiell sortsliste er forbudt. Selv om målene med EUs regelverk er å sikre plantehelse og frøkvalitet, utgjør forbudene en reell trussel mot bærekraftig forvaltning av sortsmangfoldet i landbruket. Norske myndigheter forsøker nå å gå nye veier for å demme opp mot denne trusselen innenfor rammene av EU-forpliktelsene. Spørsmålet er om de går langt nok.

Det genetiske mangfoldet er grunnlaget for all matproduksjon. Her finnes egenskapene som skal til for å utvikle matplantene med tanke på næringsinnhold, smak, lagringsevne og videre prosessering. Ikke minst er det her man finner egenskapene som gjør plantene i stand til å motstå sykdommer og tilpasse seg klimaendringer. Men mye av plantemangfoldet som fantes i Norge for hundre år siden er borte. Nå er det store spørsmålet hvordan vi klarer å ta vare på det vi har igjen.

Det er fremfor alt i økologisk, særlig biodynamisk, jordbruk vi i dag finner bøndene som tar vare på sortsmangfoldet. De oppbevarer frø fra avling til avling, bytter det seg i mellom, selger det, og tar vare på, utveksler og utvikler kunnskapen om disse sortene. Noen foredler sortene videre ved seleksjon for å tilpasse dem forholdene på gårdene sine.

Hadde bøndene fulgt norske forskrifter fra 2004, ville det vært lite mangfold igjen på gårdene i dag. Kun det som befant seg på den enkelte gård i 2004 kunne vært dyrket videre der og ingen nye gårder kunne kommet med. Men myndighetene har signalisert at de ikke ville følge bestemmelsene aktivt, og bøndene har kunnet fortsette sin praksis. Likevel har lovgivningen lagt en demper på bevaringsarbeidet.

Det paradoksale er at Norge også er tilsluttet Den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk (Plantetraktaten) og dermed er forpliktet til bl.a. å styrke bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfoldet. Dette innebærer bl.a. annet å vurdere og, om nødvendig, endre såvarelovgivningen, samt å sikre og styrke bønders rettigheter til frø.

Også EU har ratifisert Plantetraktaten, og er klar over konflikten med såvareregelverket. Men sterke interesser i europeisk såvareindustri har gjort det vanskelig å finne en løsning. I 2008 kom Direktivet om bevaringssorter (EUs kommisjonsdirektiv 2008/62/EF). Dette er på langt nær tilstrekkelig i forhold til intensjonene i Plantetraktaten fordi: (1) frøbytte mellom bønder fortsatt er forbudt; (2) bare sorter som godkjennes som bevaringsverdige kan omsettes; (3) det fortsatt er strenge krav om genetisk ensartethet; (4) omsetning og bruk av en bevaringssort er forbudt utenfor dens opprinnelsesregion; (5) det er mengdebegrensning på omsetning av slike sorter; og (6) det ikke er lov for bønder å videreutvikle sortene. Direktivet strider mot de mest sentrale prinsipper som har ligget til grunn for utviklingen av plantemangfoldet gjennom de siste 10.000 år og virker svært lite motiverende med tanke på en videreføring av dette arbeidet blant bønder.

Mattilsynet har sendt ut på høring et forslag til endring av forskrifter for å gjennomføre EU-direktivet i Norge og har strukket seg langt for å tillempe EUs bestemmelser til prinsippene om bærekraftig forvaltning av sortsmangfoldet. Dette viser den politiske viljen til å prioritere målene under Plantetraktaten. Blant annet legger man opp til en lavterskel-vurdering av genetisk skilbarhet, stabilitet og ensartethet som vil gjøre det mulig å få godkjent flere sorter på sortslisten. Den geografiske avgrensningen for bruken av de enkelte plantesortene skal holdes relativt vid og det blir igjen tillatt å omsette såvare fra genbanker. Det er også meningen at bønder skal ha lov til å gi bort eller bytte såvarer, men dette går ikke klart fram i utkastet til nye regler. Bønder som ønsker å selge såvare skal få lettere adgang til å starte såvareforretninger.

Likevel vil det fortsatt være forbudt å omsette sorter som ikke står på den offisielle sortslisten, og det vil ikke være mulig å bruke materiale fra andre land med mindre det er opprettet en felles opprinnelsesregion for plantesorten, noe som kan bli vanskelig. Dermed stoppes en utstrakt utveksling av frø over landegrensene, som blir stadig viktigere med klimaendringene. Mengdebegrensningene gjelder fortsatt, og det er uklart om bøndene får lov til å videreforedle sortene. Det vil derfor fortsatt være et godt stykke igjen til vi har et regelverk som fullt og helt samsvarer med intensjonene i Plantetraktaten. Våger Norge å ta skrittet fullt ut? Høringsfristen er 1. desember. Det er mye som står på spill.

Regine Andersen, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt