På høy tid med ny WTO-avtale

Nå bør de rødgrønne partiene ta et initiativ for en helt ny internasjonal handelsavtale, ikke bare følge opp forhandlingene som igjen og igjen har brutt sammen. Og det er på høy tid at alle partiene nå klargjør hva de mener om de pågående forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon, WTO.

Utover høsten vil det komme nye uttalelser fra statsledere og ministere om at det er viktig å komme fram til enighet om en ny WTO-avtale. I månedsskiftet november/desember skal det være ministermøte i WTO, det første siden møtet i Hong Kong i 2005. Nyhetsmedia vil spekulere om det blir vedtatt en ny avtale under ministermøtet eller i det minste tatt noen avgjørende skritt i retning av en ny avtale. Det er imidlertid lite sannsynlig at en ny avtale i WTO blir framforhandlet i løpet av det nærmeste året. Hovedårsaken er at hele WTO-avtalen bygger på en nyliberal politikk.

Uenigheter på mange viktige spørsmål må ryddes av veien for at det skal bli noen ny WTO-avtale. Det ser ut til at utviklingslandene har svekket sine posisjoner på et av de viktigste stridsspørsmålene gjennom alle år: beskyttelse av egen landbruksproduksjon og sikkerhetsmekanismer for landbruket. Selv om de langt fra er fornøyd, ser det nå ut til at både India og gruppa av netto matimporterende utviklingsland, G33, kan komme til å kunne godta forslagene som ble avvist under forhandlingene i juli i 2008. Kanskje er det situasjonen i USA som vil føre til at det ikke blir en ny WTO-avtale på flere år. I juli i fjor var USAs avvisning av å kutte subsidiene til sine bomullsdyrkende bønder og krav om økt markedsadgang i utviklingsland for både landbruks- og industriprodukter noen av de viktigste grunnene tilsammenbruddet. Den økonomiske krisa har ført til nye tiltak for å styrke eget næringsliv i mange land, ikke minst i USA.

I tillegg er oppmerksomheten til president Obama og hans administrasjon først og fremst rettet mot problemene innenriks og andre utenrikspolitiske spørsmål enn handelspolitikk. Det er lite som nå tyder på at USA er villige til å foreta de endringene i sin handelspolitikk og sine standpunkter i forhandlingene som er nødvendig for å få til en ny WTO-avtale. Forhandlingene i WTO i juli i fjor viste at den norske regjeringa var villig til å akseptere en WTO-avtale med dramatisk negative konsekvenser for norsk landbruk. Den har gått vekk fra tidligere standpunkter som for eksempel at den ikke kunne godta noe tolltak. Om ikke presset fra bondeorganisasjonene og deres allierte blir langt sterkere, vil regjeringen svelge det meste bare den kan være med på å få enighet om en WTO-avtale.

Med Frp/Høyre regjering vil situasjonen bli enda vanskeligere. På et annet område enn landbruket har imidlertid regjeringen stått fast på sitt standpunkt. Det gjelder et område der Norges standpunkt står skarpt imot krav fra utviklingsland. Norge har krevd at ingen sektor skal kunne holdes utenfor tollkutt innenfor forhandlingene om alle andre varer enn landbruksvarer, de såkalte NAMA-forhandlingene (Non Agricultural Market Access). Tidligere har tollkutt kunne fordeles ulikt på ulike sektorer og produkter. Slik kunne land skjerme sektorer av stor betydning for dem. Nå krever Norge at det ikke lenger skal være mulig. Det er fordi norske eksportinteresser innen fisk, ikke ønsker at utviklingsland skal kunne skjerme sin fiskerisektor.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre sa det helt direkte i Genève i juli 2008 på et møte med representanter for ulike organisasjoner. Han sa at om vi kunne få fiskeriorganisasjonene til å gå vekk fra kravet om at ingen sektor skulle kunne holdes utenfor tollkutt, så ville han gladelig fjerne kravet.

Økonomisk sett vil det bety lite for Norge om kravet innenfor NAMA-forhandlingene blir godtatt eller ikke. Det er stort behov for import av fisk i store deler av verden, og tollsatsene begrenser bare i liten grad norsk handel. Det er relativt små beløp norske eksportinteresser vil kunne tjene på at Norges krav går igjennom. I solidaritet med utviklingslandene bør Norge snarest trekke kravet! Hvilke partier støtter det?

Det er et økende press for et helt annet fundament for internasjonale handelsavtaler enn det WTO bygger på. Åslaug Haga, Senterpartiets tidligere leder, skrev i Dagsavisen den 4. juni bl.a. at: «En klok global matpolitikk vil etter min vurdering innebære en helt ny politikk i WTO. Utgangspunktet må være at alle land har både rett og plikt til å brødfø sin egen befolkning. For å sikre dette, må det lages handelsregler som skiller mellom matproduksjon for eksport og matproduksjon som skal dekke nasjonalt konsum.»

Handelskampanjen har oppfordret regjeringen til å ta et initiativ overfor andre regjeringer som står for liknende synspunkter, for å starte samtaler om en slik ny avtale for internasjonal handel med landbruksvarer. Så langt har den ikke svart på oppfordringen.

Aksel Nærstad

Utviklingspolitisk seniorrådgiver i Utviklingsfondet og leder av Handelskampanjen



Publisert torsdag 03.09.2009 kl. 00:00 (sist endret torsdag 03.09.2009 kl. 00:00)