Ny rolle for Island i Europa

Spørsmålet om Islands medlemskap i EEC, nå EU, har lenge vært betraktet som et spørsmål om å være en integrert del av et stort verdi- og interessefellesskap. Islendingene har vært betenkt på grunn av fisket og et nordlig landbruk. Man har ment at de sentrale EU-stater ideologisk syntes det ville bare være hyggelig å ha Island med, og noen har derfor trodd at de ville ta hensyn til islandske forhold. For å forberede Islands tilslutning ble det i 60-åra lansert en økonomisk teori om forvaltningen av fiskeressurser. Med den skulle det være lettere for Brussel å imøtekomme islandske interesser uten å bryte med Romatraktatens prinsipper.

Island har fått en ny plass i overveielsene om EU som stormakt. Carl Bildt, for tida den fremste talsmannen for EU, sa, da medlemskapssøknaden fra Island var på trappene i midten av juli, at overfor de 27 EU-statene ville han anbefale Islands medlemskap av hensyn til den innflytelse EU derved ville få i polarområdet. Da den islandske utenriksministeren overleverte Bildt søknaden i Stockholm sa statsråden at mot en fiskeriavtale kunne Island skaffe EU innflytelse i polarområdet i kamp mot Russland og Nord-Amerika; det dreier seg ressurser som olje og mineraler som blir tilgjengelige med varmere klima. Dette var ikke nevnt i det hele tatt i den lange debatten i Alltinget om EU-medlemskap.

Med et slikt strategisk syn på Island vil EU bruke all kløkt for å unngå samme resultat som i Norge i 1972 og 1994. Utgangspunktet for å få den islandske opinionen med medlemsskap i EU er gunstig, fordi islandske media ganske enstemmig går innfor det. Den overveiende del av alle slags media eies av finansmennene som arbeidet under firmanavnet Baugur. IRK (Islands rikskringkasting) forstyrrer knapt dette bildet, det er nærmest som Islands regjeringskringkasting. Opposisjonen får framføre sine synspunkter helst på nettet.

Det er mer som har overrasket. En ny regjering, en koalisjon av det sosialdemokratiske partiet som er for medlemskap og et parti lenger til venstre som er mot medlemskap, begge uten reservasjoner, erklærte følgende: En proposisjon om søknad om medlemskap vil bli forelagt Alltinget, hvor regjeringspartienes tingmenn står fritt til å stå på sitt standpunkt såvel i Alltinget som utenfor, altså et kompromiss som er vanlig i koalisjoner. Forslaget fikk flertall i Alltinget gjennom at tilstrekkelig mange Venstregrønne stemte for det, mot sterk overbevisning og mot et klart partistandpunkt. Det er ingen hemmelighet at de var truet til å stemme slik, trusselen var at regjeringen ville gå av.

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) har ikke anbefalt medlemskap i EU. Etter bankkrisa i oktober krevde regjeringspartiet Samfylkingen av Selvstendighetspartiet, daværende regjeringspartner, at det endret sitt EU-standpunkt for medlemskap. Partiledelsen med sine over 30.000 medlemmer satte i gang behandling i alle partilag. Før den var ferdig gikk partiet ut av regjering. Et partilandsmøte med opp mot 2000 deltakere avviste medlemskap massivt. Det ble gjerne hevdet av EU-folk at de partimedlemmer som var for EU-medlemskap, ble undertrykt av daværende formann David Oddsson. Behandlingen viste noe annet.

For Island kan det ikke være formålet med medlemskap det utenriksministeren framførte i Stockholm, å skaffe EU innflytelse i polarområdet i en kamp om ressurser mot Russland og Nord-Amerika. Det kan heller ikke være formålet å få en fiskeriavtale, om Island ikke får noe annet. Formålet med medlemskap er det det sosialdemokratiske partiets formann forklarte i egenskap av professor i et seminar i 1973 (undertegnede var til stede): Da han for første gang ble statsråd ble han møtt med så sterke ulike forventninger som det var umulig å imøtekomme, at han ga opp og fant EEC-medlemskap som et råd til å skjerme den politiske makt mot partimedlemmer, fagforeninger og velgere. Det samme gjelder de politiske makthavere som nå vil få Island i EU, det er ikke hemmelig - man får bare være oppmerksom på uttalelser. I de samme måneder forklarte partiformannen på et åpent møte at det hadde ingen hensikt for Island å kjempe for utvidet fiskerigrense, i framtida ville EEC fordele retten til fisket i sine områder.

NRK skriver på nettet (24. juli): «LOs sjeføkonom Stein Reegård mener at det ikke er noen gode økonomiske grunner til at Island skal bli med i EU». Etter devalueringen tidlig i 2008, fungerer den islandske krona utmerket. Eksportører får nå gjerne dobbelt det de fikk i fjor i islandske kroner. Handelsbalansen er for første gang på lenge sterkt positiv. Devalueringen holder igjen kjøp av biler og møbler og utenlandsreiser og det bygges ikke våningshus, men det er ingen merkbar mangel av alt dette, og det blir mer sparepenger som er drivstoff for virksomhetene. Dette gir smerter, påpekte Reegård, kjøpekraften blir jo generelt mindre, og det er verst for dem som har lån i utenlandsk valuta og for bygningsindustrien, men det er slik økonomien kureres.

Bjørn S. Stefansson, forsker ved Demokratisentret ved Reykjavik Akademi og medlem av Det norske vitenskapsakademi



Publisert fredag 07.08.2009 kl. 09:51 (sist endret fredag 07.08.2009 kl. 09:51)