Den som skal jobbe med bygdeutvikling kan ikke bare drive med bondeutvikling. Flere undersøkelser viser at det er mange faktorer som må være på plass for at ungdom skal flytte heim til bygda, og for at ungdom skal ønske seg ei framtid i landbruket.
Vi har en tendens til å tenke på gårdsbruket isolert framfor å tenke på bygdesamfunnet. Ofte er det sånn at det er samspillet mellom gården og bygdesamfunnet som skaper verdiskapning og bosetting. For å ivareta en god utvikling er det viktig at det offentlige og bygdeorganisasjonene spiller på lag i utviklingsarbeidet.
Fra at vi på 70-tallet hadde arbeid som vårt klart viktigste motiv for hvor vi bodde, er nå «myke verdier»som familie, steds- og miljøkvaliteter og bolig et viktigere argument for oss når vi velger bosted. Norsk institutt for by- og regionforsknings Bo- og flyttemotivundersøkelse fra 2008 viser at når folk skal argumentere for hvorfor de blir boende der de bor, vektlegger hele 30 prosent steds- og miljøkvaliteter, mens 17 prosent vektlegger arbeidet. Det er altså tilhørigheten til stedet vårt som holder oss der, langt mer enn arbeidsplassen.
I forbindelse med offentliggjøring av disse tallene, sa statsråd Magnhild Meltveit Kleppa at vi må ta inn over oss at vi lever store deler av livet vårt etter klokka 16. At arbeidsplasser er viktig, er det ingen tvil om, men den som skal jobbe med å snu flyttestrømmer må også ha et sterkt fokus på det som skaper tilhørigheten til lokalsamfunnet. Arbeidsplassen er kanskje det som gjør flyttinga mulig, men det er i hovedsak de som allerede ønsker å flytte, som leiter etter ledige jobber i bygda. Så hvordan kan vi få flere til å ønske seg hjem?
For de fleste bygdeungdommer er veien ut av bygda klar fra de er ganske unge - «alle»i Norge tar utdanning, og da må en flytte på seg. Mange må til og med flytte på seg for å gå på videregående, og når skoleveien til ungdomsskolen tilsvarer omtrent en times bussreise, tar vi ungdommen bort fra bygda svært tidlig. Hva er det da som skal gi dem røtter og tilhørighet, og få dem til å ønske å skape seg en tilværelse i hjembygda som voksne?
Frivillige lag og organisasjoner er sterke møteplasser i lokalsamfunnene i Norge, og viktige for å gi ungdom røtter til bygda si. Korøving, 4H-møte, bygdekafe, sommerspel er sånt som gjør at folk kommer seg ut og møtes. Storåsfestivalen har skapt liv og røre, og har blant annet gjort at Storås av Nationen ble kåret til Norges mest innovative bygd i 2008. Alle bygder kan ikke ha hver sin festival, innvendes det av og til mot å bruke for eksempel Storås som eksempel på hva en kan få til på bygda. Det er bare delvis sant. For bygdeutvikling og bolyst kan det hende at festivaler og samlingspunkt ikke trenger å være så store for å ha effekt.
«Feskfestivalen»på Bessaker har 30-årsjubileum i år og har blitt en vesentlig del av bygdas identitet. «Feskfestivalen»er opplevelse, møteplass og fellesskap for alle generasjoner, den er kultur og grobunn for god samfunnsutvikling. Slike arrangement retter seg først og fremst mot de som allerede har tilknytning til bygda - og lignende arrangement kan alle bygder ha, uten at vi tapper hverandre for folk. Ved at ressurser pløyes tilbake til bygda på ulike vis, blant annet til fysisk stedsutvikling, kan alle føle at terrassen ved sjøen eller lyset fra julegata er «litt mitt». Det kjennes godt og meningsfylt for enhver og vil inspirere til videre felles innsats.
Et annet virkemiddel for å gi ungdom røtter til bygda si, er at de får være med på å se hvilke arbeidsmuligheter som finnes, og hvordan en kan skape dem selv. Forskning viser at elever som har hatt tilbud om og deltatt i elevbedrifter tidlig får en forankring i lokalsamfunnet (Østlandsforskning, ØF-notat nr 17/2008) De får kjennskap til lokalt næringsliv og til lokale lag og organisasjoner. Disse elevene har en større tendens til å flytte heim etter endt utdanning enn andre. Det er mulig at disse ungene allerede fra barns ben ser de muligheter som ligger lokalsamfunnet og på en kreativ måte lærer å utnytte dette.
Bygdeutvikling er mer enn bondeutvikling. I Sør-Trøndelag ser vi at vi må ha et helhetlig perspektiv når vi tenker bygdeutvikling. Entreprenørskap allerede i barne- og ungdomsskolen kan være et virkemiddel, et annet kan være å sørge for å forankre utviklingsprosesser i bygda godt, f.eks. slik fylkesmannens landbruksavdeling gjør når en inviterer hele bygda til framtidsverksted. Med å spille på lag med bygdeorganisasjonene kan en få et mer bevisst fokus på nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling. Det er ingen som vil starte ny virksomhet eller ta over en gård i ei bygd som ellers er død - vi må ha mange tanker i hodet på en gang om vi skal skape optimistiske og trivelige bygdesamfunn med rom for utvikling.
Marit Olave Riis Johansen,
prosjektleder Trivselsbygda, et samarbeid mellom 4H Norge, Norges bygdeungdomslag og Norges bygdekvinnelag
Hilde Nordløkken,
prosjektleder Optimistbygda, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag avd. for landbruk og bygdeutvikling
Kari Frøseth,
rådgiver, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag avd. for landbruk og bygdeutvikling
13.05.2009 00:00
