Lakselusa herjer langs kysten og er en økende trussel mot villaksbestandene. Regjeringen ønsker en miljømessig bærekraftig havbruksnæring, men velger likevel å dele ut nye oppdrettskonsesjoner i år. Vi frykter at de rødgrønne ikke har forstått alvoret.
Laksen har i årtusener fascinert mennesket med sin eventyrlige evne til å forsere fosser og ville stryk. Norge er nå ett av ytterst få land med livskraftige bestander av den atlantiske villaksen. Men også i Norge er laksebestanden sterkt svekket, og i mange elver er laksen borte for alltid. En voksende oppdrettsnæring betyr økte trusler for villaksen.
I Nationen 14. april presenterer fiskeri- og kystminister Helga Pedersen regjeringens nye strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring, og nå skal det ryddes opp i havbruksnæringens miljøproblemer. Det synes vi er bra. Likevel er det vanskelig å tro helt på ministerens løfter;regjeringen har nettopp lyst ut 65 nye konsesjoner for oppdrett av laks og ørret. Ønske om vekst i oppdrettsnæringen ser ut til å veie tyngre enn ansvaret for å bevare villaksen.
Villaksen i Norge er en viktig økonomisk ressurs og betyr svært mye for lokalsamfunn i form av inntekter, rekreasjonsverdi og kulturell verdi. Hvert år er det over 100.000 personer som fisker etter laks i de norske elvene, og sportsfiske etter laks bidrar med rundt 1,4 milliarder kroner og nær 3000 årsverk.
Fordi arten vandrer mellom elv, fjord og åpent hav er den utsatt for trusler fra forskjellige hold. Historisk sett er trusselfaktorene mot villaksen knyttet til forholdene i elva som vannkraftutbygginger, lakseparasitten gyro og sur nedbør, men nå er oppdrettsnæringen blitt en av hovedtruslene med over 300 millioner fisk stående i merd og økende mengder lakselus i sjøen, samt rømt oppdrettsfisk i kystområder og elvene.
Nyere forskning viser at det er en dramatisk økning i dødelighet av villaks i sjøfasen. Dette har skjedd i samme periode som oppdrettsnæringen har økt sin produksjon, og dødeligheten er størst i områder med mye oppdrettsvirksomhet som for eksempel i Hardangerfjorden.
Tålegrensen for villaksen er overskredet i mange vassdrag på grunn av lakselus, som er ett av hovedproblemene med dagens oppdrettsnæring. Vi frykter at problemene knyttet til de økte lakseluskonsentrasjonene er i ferd med å utvikle seg til å bli villaksens største enkeltstående trussel.
På grunn av de store mengdene laks og regnbueørret i oppdrettsanleggene hele året, får vi en unormal og ekstremt høy konsentrasjon av lakselus i fjord- og kystområder med tett oppdrettsvirksomhet. Lakselusa lever i saltvann, men har tidligere ikke utgjort noen trussel mot laks og sjøørret fordi det naturlig er lave konsentrasjoner av lus i sjøen.
Når den unge laksen (smolten) svømmer ut av elvene og mot beiteområdene lengre ut i havet, så passerer den oppdrettsanleggene som ligger i fjordene og langs kysten. Lus fra oppdrettsfisk i merd eller rømt fisk spres i sjøen med havstrømmene, og lusa hekter seg fast på den unge laksen. Åtte til ti lus på en lakseunge er dødelig, og selv små lusepåslag gir smolten en svært dårlig start på sitt voksne liv. Mye fisk dør som en følge av sårskader og infeksjoner fra lakselus.
Sjukdomsproblemene i norsk oppdrettsnæring er økende, og særlig skremmende er påvisningen av flere anlegg med lakselus som er motstandsdyktig mot de to «medisinene»næringen har til rådighet mot lus (behandling gjennom fôret og badebehandling av fisken). Det er nå også påvist multiresistens mot disse midlene, hvilket åpner for et skrekkscenario for både oppdrettsfisk og villfisk. Resistent lakselus langs norskekysten kan føre til en masseoppblomstring av lus som igjen vil gi massedød blant laksefisk. Vi krever nå umiddelbar innsats mot lakselus:
* Tildeling av oppdrettskonsesjoner må stanses inntil en ny og forpliktende handlingsplan for bekjempelse av lakselus er utarbeidet og igangsatt.
* Oppdrettsaktiviteten må reduseres vesentlig der miljøbelastningen er for stor, blant annet i Hardangerfjordområdet.
* Kontinuerlig og omfattende overvåking av lakselus på ville bestander av laks og sjøørret.
* Krav om nedslakting og flytting av anlegg når det er skadelige nivåer av lakselus.
* Forbud mot bruk av store merder som vanskeliggjør lusetelling og badebehandling.
* Redusere rømming fra anleggene, slik at rømt oppdrettsfisk ikke kan bidra til å spre og produsere lus
* Utvide de nasjonale laksefjordene og for å sikre utvandringskorridorer for smolten.
Trusselen fra lakselusa mot villaks- og sjøørretbestandene er allerede alvorlig. Resistens er påvist, biomassen av oppdrettsfisk langs kysten øker og klimaendringer gjør forholdene ideelle for lusa også langt nord i landet. Alle varsellamper blinker, men regjeringens svar er utdeling av ytterligere 65 nye oppdrettskonsesjoner. Villaks og sjøørret er miljøbarometre på om oppdrettsnæringa er bærekraftig. Nå må ord og strategier omsettes i konkret handling, og det haster!
Harald Milli, generalsekretær i Norges Bondelag
Torfinn Evensen, daglig leder i Norske lakseelver
Bjarne Oppegård, generalsekretær i Norges jeger- og fiskerforbund
Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF-Norge
23.04.2009 08:52
