EFTA rammer fattige

Sammen med EFTA-landene følger Norge i fotsporene til EU og USA når det gjelder å skaffe seg handelsavtaler med enkeltland (bilaterale handelsavtaler). Før jul 2008 inngikk EFTA en avtale med Colombia som enda ikke er godkjent av Stortinget og neste på lista er India. Ifølge organisasjoner fra det sivile samfunnet i India er bilaterale handelsavtaler for øyeblikket den største trusselen mot fattige menneskers rett til mat og helse.

Forhistorien er at USA i 2006 inngikk en handelsavtale med Colombia som var kontroversiell på grunn av krav til patentrettigheter for selskaper som produserer medisiner og såfrø. Når det gjelder India, har USA og EU brukt mye tid og krefter på å overtale landet til å endre sitt patentsystem fordi deres selskaper ønsker å utvide virksomheten. India er et land som står i en særstilling ved å ha lover som tillater produksjon og eksport av kopimedisiner og som gir bønder rettigheter til å spare, bytte og selge såfrø. Dette er i henhold til TRIPS-avtalen i WTO sin unntaksordning og betyr at fattige mennesker får tilgang til livsviktige medisiner og mulighet til tradisjonell bruk og salg av såfrø.

Nå står imidlertid disse rettighetene i fare på grunn av Norges og EFTAs planer om en handelsavtale med India. Norge og EFTA-landene startet før jul forhandlinger med India om en handelsavtale og mye tyder på at våre myndigheter vil utøve samme type press som USA og EU mot Indias patentsystem. Det er svært sannsynlig at EFTA kommer til å stille krav som favoriserer næringslivet i enda større grad, gjennom den såkalte TRIPS pluss- avtalen. Faktisk inneholder fem av seks bilaterale handelsavtaler inngått av EFTA de siste fem årene slike ytterliggående krav.

EFTA-landet Sveits har betydelig interesse av å legge press på Indias lovgivning for patenter og intellektuelle eiendomsrettigheter. Sveits er hjemland til bioteknologifirmaene Novartis og Syngenta. De ønsker eksklusive rettigheter til å selge sine medisiner og såfrø i det indiske markedet. Selskapet Novartis tapte i 2007 en rettssak der de forsøkte å presse fram strengere patentlovgivning i India.

I handelsavtalen med Colombia har Norge og EFTA krevd såkalt «data-eksklusivitet»for patenter. I praksis betyr det at den etablerte industrien får utvidet sine monopolrettigheter og kopiprodusenter må vente i fem til ti år før de kan registrere sine produkter. Dette bidrar til å begrense fattige menneskers tilgang på billige kopimedisiner. Norske myndigheter argumenterer med at Colombia allerede har inkludert slike bestemmelser i sitt lovverk og har inngått bilaterale avtaler som inkluderer dem. Kirkens Nødhjelp vil likevel hevde at det er visse krav Norge bør anse som uetisk av oss å kreve fra utviklingsland. Dersom landet skulle ønske å endre sitt lovverk i fremtiden bør det ikke være Norge som hindrer dette.

Dersom EFTA-landene fremmer liknende patentkrav overfor India, vil det få store konsekvenser for fattige menneskers tilgang på livsviktige medisiner. India fungerer som fattige lands apotek. Myndigheter i utviklingsland og internasjonale organisasjoner er avhengige av medisiner fra India. 84 prosent av aidsmedisinene som Leger Uten Grenser gir sine pasienter, kommer fra indiske selskaper.

I avtalen med Colombia krever Norge og EFTA også at landet skal bli medlem i UPOV (Union internationale pour la protection des obtentions végétales) og det er sannsynlig at samme krav vil bli stilt India. Kravet går lengre enn WTO regelverket (TRIPS pluss) og for India vil det få store konsekvenser for fattige bønder ved at de mister sine muligheter til å bytte og selge såfrø som er en uttalt rettighet i indisk lov.

Det er stort sett rike land som er UPOV-medlemmer. Kirkens Nødhjelp vil hevde at ingen land bør presses til UPOV-medlemskap, spesielt ikke hvis resultatet er at deres fattige befolkning vil stå svakere. Norge ble UPOV medlem først i 1993, og da tilsluttet vi oss bare en tidligere versjon av UPOV fordi denne avtalen ga bønder bedre rettigheter enn versjonen som kom i 1991. Det er UPOV 1991 utviklingsland blir bedt om å tilslutte seg, fordi tidligere versjoner nå er lukket for nye medlemmer. Norge bør ikke kreve at utviklingsland oppfyller krav vi ikke selv ønsker å oppfylle av hensyn til våre bønder.

Norge og de skandinaviske landene har tradisjon for å velge side med utviklingslandene i patentspørsmål. De skandinaviske landene hadde en sentral rolle når det gjaldt å sørge for at WTOs TRIPS-avtale fra 1994 inkluderte noen unntak fra regelverket for å ivareta bønders såfrørettigheter. Norge medvirket også til WTOs Doha-erklæring for å sikre fattige mennesker tilgang på billige og livsviktige kopimedisiner. Det er disse unntakene India har benyttet for å produsere billigere kopimedisiner og å gi sine fattige bønder muligheten til å spare, bytte og selge frø. Det er det er den samme retten til å unngå disse skadelige reglene vi frykter at Norge og EFTA landene nå vil frata India.

Regjeringen sier i den nylig lanserte Utviklingsmeldinga at Norge må ta hensyn til utviklingsnivå og behov for politisk handlingsrom når bilaterale handelsavtaler skal inngås med utviklingsland. Det er viktig at dette omgjøres til reell politikk ved at det ikke stilles ytterliggående patentkrav i EFTA avtaler. Kirkens Nødhjelp håper norske myndigheter har politisk vilje og mot til å stå imot presset fra Sveits.

Atle Sommerfeldt er generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Helene Hoggen er rådgiver for økonomisk rettferdighet i Krikens Nødhjelp.