I diskusjonen om forslaget til ny lov om motorisert ferdsel i utmark og vassdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN), er det viktig å påpeke vi faktisk har hatt et forbud mot motorisert ferdsel i over 30 år. Lovgiveren den gang vurderte fordeler og ulemper ved kjøring i utmark og hensynet til naturmiljø og friluftsliv. Det ble gjort unntak i loven for samfunnsnyttig kjøring.
Da er det et tankekors at man nå snakker om å ha snøskutersafarier, at antall snøskutere er blitt fordoblet de siste 20 årene - fra 30.000 til 60.000 - og at antall barmarkskjøretøy har økt fra noen få til 20.000. Tankevekkende er det også at 90 prosent av dispensasjonssøknadene ble innvilget i 2006, til tross for et generelt forbud.
Det ble i 2002 igangsatt et forsøksprosjekt i åtte kommuner, med sikte på å redusere motorferdselen i utmark og å se på spriket mellom intensjonene i lov- og regelverket og praktiseringen i kommunene. Erfaringer fra kommunene som innførte traséer for rekreasjonskjøring, var at omfanget av kjøring ikke ble redusert, og at den ulovlige kjøringen flyttet seg til nye områder.
I Finnmark og Nord-Troms har man 20 års erfaring med rekreasjonsløyper og barmarkstraséer. I starten dreide det seg om et fåtall atskilte løyper. Med flere skutere/ATV-ere økte kravet om flere løyper og for å knytte løypene sammen. Resultatet er et omfattende løypenett både vinterstid og på barmark. Samtidig er det registrert omfattende ulovlig kjøring.
I 2005 var daværende miljøvernminister Knut Arild Hareide bekymret for denne utviklingen, og satte i gang prosjektet Motorisert ferdsel og samfunn (MoSA) for å utrede alle problemstillinger rundt motorferdsel i utmark.
Friluftslivspolitikkens mål er at «alle skal ha anledning til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers». På Stortinget har det vært et klart flertall som ikke ønsker økt motorisert ferdsel. Alle, bortsett fra Frp, har sett på økt motorisert ferdsel i utmark som en trussel mot naturmiljøet og friluftslivsopplevelsen. I Soria Moria-erklæringen står det at regjeringen vil føre en restriktiv motorferdselpolitikk.
Soloutspill fra politikerne bidrar til å skape usikkerhet om de ulike partienes oppfølging av tidligere løfter, og har skapt forvirring rundt Soria Moria. Denne uavklarte situasjonen har tilhengere av rekreasjonskjøring utnyttet til det fulle i sin aktive lobbyvirksomhet.
Hva ønsker så folk flest? Jo, folkets syn samsvarer med det nye lovforslaget fra DN. TNS Gallups natur- og miljøbarometeret viser at 85 prosent av de spurte er mot økt motorisert ferdsel. Like mange driver friluftsliv, fordi de verdsetter naturkvaliteter som stillhet og ro.
For friluftslivsorganisasjonene står rekreasjonsverdien og hensynet til naturen i fokus. Vi støtter derfor unisont DNs lovforslag med enkelte justeringer i forhold til utmarksnæring, kjøring for funksjonshemmede, sanksjonsmuligheter og leiekjøring. Det er særlig det økte presset på utmarksnaturen med motorisert ferdsel i tillegg til hyttebygging og kraftutbygging, som bekymrer friluftslivsorganisasjonene.
Høylytte røster karakteriserer lovforslaget som distriktsfiendtlig. Tvert imot åpner det nye regelverket for distriktsutvikling og nye former for næring og arbeidsplasser gjennom leiekjøring. Opplevelseskvaliteter som ro og fred i unike og uberørte naturlandskap er og vil bli etterspurt, noe som ikke minst vil komme den lokale reiselivsnæringen til gode.
Tilhengerne av rekreasjonskjøring peker på ulikehetene mellom sjø og land. På sjøen er det utvilsomt mye som kan gjøres bedre. Men er det et argument for mer motorferdsel i utmark, at man er misfornøyd med utviklingen langs kysten? Det burde heller vært motsatt. At vi ikke vil akseptere den samme negative utviklingen i fjellheimen som vi har på sjøen.
Det påstås også at kommunenes selvråderett er truet. Det er en sannhet med modifikasjoner, da kommunene blant annet vil få utvikling av motorferdselplaner som et nytt verktøy. Dessuten skal kommunene fortsatt behandle alle dispensasjonssøknader. De fleste lokalpolitikere vet også at man må forholde seg til klare nasjonale føringer og rammer. Det finnes ingen dokumentasjon på at kommunene taper på restriktive regler - ei heller i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag!
Det er heller ikke slik at diskusjonen om nytt lovverk er en by mot landkonflikt. En undersøkelse i Nationen i april viser at motstanden mot liberalisering av snøskuterreglene er nesten like stor på landsbygda som i de store byene.
DN har fått mye kritikk for forslaget, men det inneholder ingen innstramning i forhold til dagens lov, og er klarere med mindre rom for for-tolkninger og dispensasjoner. Det er fortsatt unntak for samfunnsmessig nyttekjøring, og adgangen til næringskjøring er noe utvidet.
En åpning for rekreasjonskjøring vil være et brudd med balansen mellom forbud og nødvendige unntak, som har vært det bærende prinsipp i over 30 år, og ikke minst mot folkeviljen. Tar regjeringen sjansen på dette?
Publisert mandag 25.08.2008 kl. 05:00
Siste innenriks
